Mauritius er like vakkert som reisebildene vil ha deg til å tro. Strendene er kritthvite. Palmer vaier i lett havbris. Spisse fjelltopper synes i horisonten. I det turkise havet vugger en og annen robåt. Solen skinner. Gradestokken viser alltid mer enn 20 grader, året rundt. Det er ikke uten grunn at Mauritius topper manges liste over drømmereisemål.
Fakta om Mauritius
- Øystat i Det indiske hav, rundt 2400 kilometer fra den afrikanske østkysten. Mauritius regnes som en del av det afrikanske kontinent.
- Innbyggertall: 1,27 millioner
- Hovedstad: Port Louis
- Økonomi: I 2020 ble Mauritius for første gang definert som et høyinntektsland av Verdensbanken. Bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger er 11.100 amerikanske dollar. BNP per innbygger i Norge er 75.420 amerikanske dollar.
- Klima: Subtropisk. Det er to årstider: En varm og fuktig sommer fra november til april, og en relativt tørr og kjølig vinter fra juni til september.
- Mauritius er en vulkansk øy, omgitt av korallrev. Landets kystlinje er 330 kilometer lang.
- Engelsk er det offisielle språket, men det store flertallet av befolkningen snakker kreolsk. Fransk er også mye brukt.
- Landet har tidligere vært nederlandsk, fransk og engelsk koloni. Ble uavhengig i 1968.
Kilder: Verdensbanken, Britannica, snl.no
Men øya topper også en annen, langt mindre attraktiv liste. Få steder i verden har høyere andel innbyggere med diabetes enn den tropiske paradisøya. 25,4 prosent av befolkningen er diagnostisert med sykdommen, ifølge Verdens helseorganisasjon.
− Tallene er spinnville. Men det aller verste er at de offisielle tallene er for lave. Et stort antall mennesker lever med udiagnostisert diabetes. Den reelle forekomsten er nok nærmere 40 prosent av befolkningen, sier Audrey Hardy, president i Apsa International.
Dårlig regulert
Apsa er en hjelpeorganisasjon som har spesialisert seg på oppfølging og behandling av diabetes type 2 på Mauritius.
De dystre diabetesdataene kommer tett på paradisøya. Forekomsten er skyhøy. I tillegg viser studier at sykdommen er dårlig regulert hos en tredel av pasientene. Alvorlige komplikasjoner er vanlig. Diabetes er årsak nummer én for nyresvikt på Mauritius, og øya har en stor andel pasienter som trenger dialysebehandling. Antallet amputasjoner som følge av diabetes er fem ganger så høyt per innbygger som i Norge.
− Det vi ser aller mest av, er skader som følge av nevropati i føtter. Og ofte ser vi det altfor sent. Folk venter lenge før de går til lege. De vet ikke at det lille såret som nekter å gro, kan bli svært alvorlig på sikt, forteller lege Damien Steciuk.
Diabetes på Mauritius
† Diabetes er den vanligste dødsårsaken (tall fra 2019).
25,4 % av den voksne befolkningen på Mauritius er diagnostisert med diabetes (tall fra 2020). 23 % har diabetes type 2. Den internasjonale diabetesførerasjonen (IDF) anslår at ytterligere 12-13 prosent av befolkningen har udiagnostisert diabetes type 2.
33 % av personer med diagnostisert diabetes hadde HbA1c lik eller over 9 % (tilsvarer 75 mmol/mol) (tall fra 2015).
7 % av helsebudsjettet går til diabetesbehandling. Til sammenligning får behandling av hjerte- og karsykdommer 22 prosent av helsebudsjettet (tall fra 2017).
Årlig foretas rundt 500 fotamputasjoner. Det tilsvarer rundt 50 diabetiske amputasjoner per 100.000 innbyggere, og er om lag fem ganger så høyt som i Norge (tall fra 2020).
Kilder: Verdens helseorganisasjon (WHO), Den internasjonale diabetesføderasjonen (IDF), The Mauritius Non-Communicable Diseases Survey 2015.
Lite fokus på egenbehandling
Lege Damien Steciuk jobber ved Apsas diabetesklinikk. Her er fot- og sårbehandling den største delen av virksomheten.
− Amputasjonsraten på Mauritius er katastrofal. I Europa ville vi aldri akseptert slike tall. Tragedien er at flertallet av amputasjonene kunne vært forhindret med riktig behandling, sier doktor Steciuk.
Han er opprinnelig fra Luxembourg og ser tydelige forskjeller mellom diabetesoppfølging i Europa og på Mauritius. Tiltak for å hjelpe pasienten til å håndtere sin diabetes, er én soleklar ulikhet. Skolering i egen sykdom er det lite av på øya.
− Pasientene mangler grunnleggende kunnskaper, både om årsaker til diabetes og hvordan de best kan leve med sykdommen. Mange tror at piller er den eneste behandlingen som trengs, sukker doktor Steciuk.
«Doktoren vet best»
Hans kollega, doktor Maiti Chagny, er leder for Apsas diabetesklinikk. Tidligere arbeidet han på et av øyas store sykehus. Han mener innstillingen om at «doktoren vet best» lever i beste velgående, blant både leger og pasienter. For eksempel er det ingen automatikk i at pasienter får vite prøveresultatene sine. Resultatene er forbeholdt legen. Da blir det vanskelig for pasienten å følge med på hvordan langtidsblodsukkeret utvikler seg.
Et vanlig skift varer i 32 timer. På den tiden ser legen rundt 400 pasienter.
Men doktor Chagny understreker at sykehuslegene gjør så godt de kan.
− Et vanlig skift varer i 32 timer. På den tiden ser legen rundt 400 pasienter. Det er ikke tid til å forklare pasienter med diabetes hvorfor mosjon og kosthold er så viktig. De får medisinen de trenger, og det er det, forteller Chagny.
Problemet er at medisinen som forskrives, ikke fungerer for alle. På Mauritius fins kun én type kombinasjonsbehandling for diabetes type 2. Hvis medikamentene ikke har effekt, økes dosene jevnlig opp til maks. I Europa ville man ha forsøkt ulike typer legemidler. På Mauritius er insulin løsningen dersom maksdosene ikke har effekt.
Velger behandling i utlandet
Sørafrikanske Debbie Moroney har hatt diabetes type 1 siden hun var åtte år gammel. Da hun flyttet til Mauritius for fire år siden, valgte hun å fortsette med behandlingsteamet sitt i Sør-Afrika. Før koronapandemien reiste hun tilbake to ganger i året for kontroll og oppfølging.
− Kvaliteten på behandlingen i Sør-Afrika er soleklart bedre. Gjennom teamet mitt i Johannesburg har jeg tilgang på ernæringsfysiolog, psykolog, sykepleier og lege. Det ville jeg ikke fått her på Mauritius, forteller Moroney.
Ikke minst, i Sør-Afrika har Moroney fått insulinpumpe og sensor. Det er utstyr som ikke er tilgjengelig på Mauritius.
− Velkommen til verden utenfor Vesten. Vi har noen ytterst få pasienter med CGM, og de har betalt for utstyret selv. Det har det store flertallet ikke råd til, sier doktor Steciuk.
For varmt
Mangel på kunnskap, medikamenter og utstyr er noe av forklaringen bak diabetestragedien på Mauritius. Men viktigst er de vanlige syndebukkene: Lite mosjon og usunt kosthold. Her er Mauritius’ tropiske klima og geografiske plassering en ulempe. I sommermånedene, fra november til april, er det glovarmt og svært fuktig. Da er hard trening verken fristende eller anbefalt.
− Store deler av året er det rett og slett for varmt til å trene. Jeg forsøker å stå opp med solen klokken 06.00 for å løpe en tur før heten gjør det umulig. Men det krever viljestyrke og planleggingsevne jeg ikke alltid har, sier Debbie Moroney.
Hun påpeker også at det er lett å bli lei av å drikke vann i varmen. Da er faren stor for at erstatningen blir brus eller annen sukkerholdig drikke.
Mat er kostbart
Typisk mauritiansk mat er rik på karbohydrater og ofte frityrstekt. Selv om man ønsker å spise sunnere, vil personlig økonomi begrense muligheten for mange mennesker med diabetes. Mat er dyrt på Mauritius. Tall fra Verdensbanken viser at husholdningene på Mauritius brukte 25 prosent av inntekten på mat i 2017. Samme år utgjorde mat kun 11 prosent av husholdningsutgiftene i Norge.
Den sunne maten er dyrest av alt. Det skyldes blant annet at det nasjonale landbruket på Mauritius er totalt dominert av sukkerproduksjon. Over 90 prosent av jordbruksarealet på øya brukes til å dyrke sukkerrør. Lokal produksjon av frukt og grønnsaker er minimal, og gårdsdrift med dyr fins knapt. For eksempel er det umulig å få tak i fersk melk på Mauritius. Øya har kun småskala meieriproduksjon. Mauritius importerer det aller meste av maten de trenger. Importkostnader presser matprisene opp.
− Det er veldig, veldig vanskelig å spise riktig og ha et godt regulert blodsukker på Mauritius. Etter at vi flyttet hit, er diabetesen min dårligere regulert. Matvarene jeg trenger er rett og slett ikke å få tak i, forteller Debbie Moroney.
Hun savner grovt brød, fullkornprodukter og matvarer uten tilsatt sukker.
Må øke kunnskapsnivået
Hva kan så gjøres for å bekjempe diabetesepidemien på Mauritius? Apsa-president Audrey Hardy mener myndighetene må prioritere tydeligere, og kunnskapsnivået må opp.
− Diabetes er den største trusselen mot folkehelsen på Mauritius. Men befolkningen vet skremmende lite om sykdommen. Det trengs landsdekkende informasjonskampanjer, sier Hardy.
Hun understreker at informasjonen må gis på kreolsk, språket som 90 prosent av befolkningen snakker. Kommunikasjon fra myndighetene skjer i dag hovedsakelig på fransk eller engelsk, som er det offisielle språket.
Det haster med handling. Forekomsten av diabetes på Mauritius har økt med nesten 70 prosent de siste 30 årene. Ingen ønsker at utviklingen skal fortsette.
Likte du dette? Les mer!
Denne artikkelen sto på trykk i Diabetes 1/2022. Les bladet digitalt her (for medlemmer) eller meld deg inn i Diabetesforbundet. Som medlem får du bladet i posten seks ganger i året. Du kan også kjøpe siste utgitte enkeltutgave av bladet i nettbutikken vår.