Skrev barnebok om vennskap og diabetes

Hovedpersonen i boka «Kys mik» er elleve år gamle Sara. Sara er livredd for mørket, og ser for seg både zombier og øksemordere som lurer der ute. Men når bestevennen hennes, Jonatan, får diabetes type 1, blir Sara nødt til å utfordre seg selv. Jonatan skal på tur med speideren, med nattorientering og overnatting på hytte i skogen. Sara har lovet at hun skal bli med, for å hjelpe ham med diabetesen. Hvordan skal det gå?

Bokas forfatter, Mari Grydeland, vokste opp med en onkel som hadde diabetes type 1.

– Han var bare åtte år eldre enn meg, og et skikkelig idol som jeg lekte med og arvet både lekebiler og Donald-blader av. Jeg husker også veldig godt hvor imponert jeg var over at han satte sprøyter på seg selv, og alltid passet på hva og når han spiste. Da den ene sønnen min fikk en bestevenn med diabetes, så kom alt det tilbake. Det er så mange modige unger der ute med diabetes og andre usynlige sykdommer, og de vil jeg heie litt på.

Flau kjærlighet

I tillegg til diabetes, handler «Kys mik» om alt som rører seg i hodet til en elleveåring: vennskap, kjærlighet, alt som er flaut og pinlig, og ikke minst: det første kysset.

– Nå man er en såkalt tween, så er det kjempestor forskjell på elever i en klasse. Noen er mer modne og er fulle av hormoner, mens andre vil gjerne være barn i fred. Det er tusen ting som er pinlig, og derfor er det ofte veldig vanskelig å spørre om hjelp og gi hjelp til andre også. Det du selv sliter med, tar all oppmerksomheten din. Jonatan i boken synes egentlig ikke det er pinlig å ha diabetes, men han vil bare leve livet sitt som før. Han synes det er pinlig når moren lager mye styr ut av det, sier Grydeland.

Gode tilbakemeldinger

Forfatteren har fått tilbakemeldinger fra lesere som setter pris på at hun tar opp temaet diabetes i en barnebok.

– Jeg har hørt fra foreldre som har barn med diabetes som ble veldig rørt av boken. Det synes jeg er veldig koselig. Jeg har også fått høre fra unge lesere som ikke visste noe om diabetes fra før, og som synes det var spennende å lese om. Boken var dedisert til onkelen min som hadde diabetes, og jeg rakk akkurat å gi den ut før han døde av kreft i fjor sommer.