Prototypen ser ut som en rekvisitt fra «Flåklypa Grand Prix», men oppfinnelsen kan spare mange for ufrivillige turer i blodsukker-berg-og-dal-banen. 

Mannen bak «House of carbs» heter Pietro Randine og er stipendiat ved Universitetet i Tromsø (UiT). Han har utviklet en maskin som automatisk kan måle opp og tappe i et glass riktig tilmålt sukkerholdig drikke – for eksempel juice eller saft – når blodsukkeret kommer under et visst nivå.

Sensor kommuniserer med dispenser

SENSOR: En liten sensor på magen sender kontinuerlig data fra målinger av blodsukkeret.

En sensor på magen eller armen måler blodsukkeret kontinuerlig og sender data til en server. Denne informasjonen sendes så videre til juicemaskinen. Når blodsukkeret blir for lavt, regner maskinen ut hvor mange karbohydrater det er behov for. Maskinen, som også vet hvor mye sukker det er i juicen, fyller da automatisk opp et glass med nok juice. Ved hjelp av en app gir maskinen dessuten beskjed om at glasset er klart til henting, forklarer uit.no/labyrint, nettutgaven av kunnskapsmagasinet Labyrint fra Universitetet i Tromsø.

Kjempegode resultater

Professor Eirik Årsand ved Institutt for informatikk ved UiT har selv diabetes. Han har vært både veileder og prøvekanin under utviklingen av «House of carbs». Årsand sier til Labyrint at det er mange fordeler med maskinen som Randine har utviklet:

– Normalt sett spiser jeg det jeg har for hånden når jeg får lavt blodsukker. Da får jeg gjerne for høyt blodsukker etterpå, og dermed blir det en «roller coaster-effekt». Jeg hadde kjempegode resultater og ingen slik effekt i den perioden jeg testet maskinen, forteller han.

REGNER UT KARBOHYDRATER: Maskinen består av en ramme i kryssfiner, med en pumpe og en liten datamaskin. Den er programmert til å regne ut hvor mye karbohydrater det er behov for, ut ifra blodsukkernivået som sensorer måler. En liten lampe begynner å blinke når det er klart for at maskinen kan begynne å levere juice, og et display viser hvor mange gram karbohydrater og hvor mange milliliter det til enhver tid er i glasset.

Hackere må få del av æren

Juicemaskinen styres av dataene fra sensoren som sitter på magen eller armen. Derfor blir det en utfordring å utvikle maskinen fra en prototype til et kommersielt produkt. Produsentene av glukosesensorer tvinger nemlig brukerne til å laste sine data opp til deres server og bruke deres app, forteller Randine.

Det er dermed også takket være «hackere med diabetes» at Randine har kunnet utvikle juicemaskinen. Ved å hacke systemet til sensorteknologi-produsenter, har det latt seg gjøre å legge egne data på en server som er utenfor produsentenes.

– Det finnes et stort samfunn av personer med diabetes som har gått sammen om å starte et prosjekt som heter «Nightscout», der brukerne lager ulike gjør-det-selv-prosjekt, utenfor helsevesenet sine tjenester, forklarer Årsand.

Årsand tror maskinen vil kunne bli å finne i en eller annen form i framtida.

– Det meste annet er allerede online, som medisin, sensorer og glukosedata. Så det er bare et spørsmål om tid. Hvis dataene hadde vært åpne, kunne man ha begynt å lage en kommersiell utgave i morgen. Men vårt formål er å vise hva pasientene trenger, ikke hva kommersielle kan tjene penger på, sier Årsand.

Sitat

Vårt formål er å vise hva pasientene trenger, ikke hva kommersielle kan tjene penger på.

Eirik Årsand

Likte du dette? Les mer!

Denne artikkelen var på trykk i medlemsbladet Diabetes nummer 4/2020. Les bladet digitalt her (for medlemmer) eller meld deg inn i Diabetesforbundet. (Som medlem av Dibetesforbundet mottar du bladet i posten seks ganger i året. Du kan også kjøpe enkeltutgaver av bladet i nettbutikken vår