Spørsmål og svar om koronavaksinen og diabetes

LES OGSÅ:

Spørsmål og svar om korona og diabetes

Kan du med diabetes ta AstraZeneca-vaksinen?

Slik skal vaksineringen gjennomføres

Vi har fått eksperter til å svare på 20 spørsmål om vaksine og vaksineringen.

• Svarene er hovedsakelig gitt av Even Fossum, vaksineforsker ved Rikshospitalet, og Hanne Løvdal Gulseth, leder av avdeling for kroniske sykdommer og aldring ved Folkehelseinstituttet (FHI).
• I tillegg har helseetaten i Oslo kommune svart på spørsmål om gjennomføringen av vaksineringen.

1. Vil barn og tenåringer med diabetes få tilbud om vaksine?

Nei. Barn er generelt veldig lite utsatt for alvorlig sykdom av covid-19. Det gjelder også barn med underliggende sykdommer, som diabetes.
Alder er den sterkeste risikofaktoren ved korona. Foreløpig anbefales derfor vaksinering kun til de som er 18 år og eldre. Det gjelder også for personer med diabetes.

Men en av vaksinene som brukes i Norge er av Legemiddelverket godkjent for bruk ned til ungdom på 16 år. Det pågår også kliniske utprøvinger med barn. Derfor kan det etter hvert komme endringer.

2. Personer med diabetes er avhengig av jevnt inntak av mat og drikke for å holde et stabilt blodsukkernivå. Er det noe man ikke kan spise og drikke før og etter at man får vaksinen?

Nei. Personer med diabetes kan spise og drikke som vanlig. Dersom man får bivirkninger i form av feber eller uvelhet, er det viktig å sørge for nok drikke.

3. Har det noe å si for vaksineringen om man bruker insulin eller blodsukkersenkende tabletter?

Nei. Ta medisinene akkurat som du gjør til vanlig. 

4. Er det noen diabetesrelaterte medisiner man ikke bør ta før og etter vaksinasjonen?

Nei.

5. Kan digitale blodsukkermålere, insulinpumper og lignende utstyr skape problemer for vaksinen og settingen av vaksine?

Nei. Helsemyndighetene er ikke kjent med at slikt utstyr kan skape problemer. Men vaksiner bør fortrinnsvis settes i motsatt arm av der man har måleutstyr.

6. Hva skjer hvis man ikke vil ta vaksinen? Blir man «mast på» dersom man sier nei takk?

Vaksinering, også koronavaksinering, er frivillig i Norge. Personer som sier nei, skal respekteres for det.

Men da er det viktig at pasienten har fått tilstrekkelig informasjon slik at man kan ta et informert valg. Det er sterke oppfordringer om å ta den. I Oslo kommune har over 90 prosent så langt takket ja til vaksine. Diabetesforbundet anbefaler alle å ta vaksinen.

7. Hvilken økt risiko løper personer med diabetes dersom man ikke ønsker å ta vaksinen?

Myndighetene ser at personer med diabetes har økt risiko for å bli innlagt på sykehus og dø av covid-19. Risikoen øker med alderen, og hvis man har tilleggssykdommer eller diabeteskomplikasjoner.

Vaksinene som brukes i Norge er godkjent av europeiske og norske legemiddelmyndigheter. FHI og Legemiddelverket følger nøye med på bivirkninger.

8. Er det noen grupper som spesielt oppfordres til å ta vaksinen?

Det er ekstra viktig å vaksinere seg for de som er 65 år og eldre, for de med diabeteskomplikasjoner, og for de som har levd lenge med diabetes.

9. Hvorfor skiller ikke myndighetene i prioriteringen av personer med diabetes – for eksempel på om man har type 1 og type 2, bruker insulin eller har godt eller dårlig regulert diabetes?

Helsemyndighetene har ikke data som tilsier at det bør gjøres. Det er de eldste som prioriteres først, også blant personer med diabetes.

10. Er det noen forskjell på dem med type 1 og type 2 når det gjelder vaksinen, både det praktiske ved å ta den, og bivirkninger?

Ingen data tilsier slike forskjeller mellom vaksinene fra Pfizer og Moderna.

Både Pfizer og Moderna inkluderte rundt 3000 personer med diabetes i sine kliniske utprøvninger av covid 19-vaksiner. Disse utgjorde cirka 8-9 prosent av det totale antallet deltakere i utprøvningene.

Det ble ikke rapportert om noen forskjeller i hverken virkning av vaksinene eller bivirkninger fra vaksinene for personene med diabetes type 1 eller type 2.

11. Vil det for personer med diabetes være noen forskjell på hvilken av vaksinene man får?

I Norge har vi tatt i bruk tre vaksiner, men vaksineringen med AstraZeneca er avsluttet på grunn av fare for alvorlige bivirkninger.

Ut over det, er det ikke rapportert at en bestemt vaksine er bedre egnet for dem med diabetes. Men kunnskapsgrunnlaget er svakt, og foreløpig vet vi lite om effekt i slike pasientgrupper.

12. Kan personer med diabetes legge føringer på hvilken vaksine man ønsker?

Nei. Hvilke personer som tilbys hvilke vaksiner avgjøres av Folkehelseinstituttets råd, og hvilke vaksiner som er tilgjengelig i din kommune når det er din tur.

13. Hvilke av bivirkningene anses som mest utfordrende for personer med diabetes?

Vaksinen kan gi forbigående bivirkninger som feber, utmattelse og ømhet på injeksjonsstedet. Du kan også få hodepine og oppleve frysninger, og generelt ha vondt i kroppen. Men de fleste bivirkningene er milde og går over i løpet av én til to dager.

For personer med diabetes vil det være viktig å passe på blodsukkernivået, spesielt om man skulle føle seg litt uvel etter å ha tatt vaksinen. Dersom personer med diabetes får feber og sykdomsfølelse etter vaksinering, er det viktig å få i seg nok drikke, justere insulindoseringen som ved sykdom, og ha lav terskel for å kontakte lege.

14. Er personer med diabetes mer utsatt for bivirkninger enn andre?

Nei, ingen data tilsier det. Legemiddelverket har fått melding om åtte tilfeller per 9. mars der personer med diabetes har fått høyere blodsukker (hyperglykemi), eller har opplevd problemer med å regulere blodsukkeret de første dagene etter vaksinering med Pfizer-vaksinen. «Det er kjent at infeksjonssykdommer og feber øker faren for høyt blodsukker. Det er mulig at de vanlige bivirkningene etter vaksinasjon, som feber og kvalme, kan påvirke blodsukkeret», skriver Legemiddelverket i en rapport.

15. I mange kommuner er nå de aller eldste vaksinert. Når starter vaksineringen av voksne personer med diabetes?

Det er vanskelig å si konkret når kommunene kommer i gang med vaksineringen av voksne personer mellom 18 og 64 år med diabetes. Årsaken er at tilfanget av vaksiner er svært uforutsigbart. Nesten daglig er det endringer i antallet vaksiner som er lovet, og som faktisk kommer.

I Oslo, landets klart største kommune, starter nå straks vaksinering av eldre i den store aldersgruppen over 75 år. I denne gruppen er det rundt 25.000 mennesker, bare i Oslo. Deretter står den enda større gruppen eldre over 65 for tur, før diabetespasienter i alderen 18-64 år får tilbud. Så langt er det satt cirka 18.000 doser i Oslo. Knapt 3000 av disse er andre dose.

Kommuner kan ha ulike rutiner for vaksinering. Følg med på hva som gjelder i din kommune.

16. Risikerer man å ikke få tilbud om vaksine dersom man ikke har epost eller bruker sms?

Nei, alle skal få tilbud. Men les mer om ulike vaksineringsrutiner i punktet under.

17. Hvordan blir man kontaktet for vaksinasjonstime?

Man blir fortrinnsvis kontaktet av fastlegen sin eller av kommunen.

Diabetesforbundet har undersøkt praksis for vaksinering i kommuner. Vi oppfordrer deg om å gjøre deg kjent med vaksineringsframgangen i din kommune, og følge med på om du får tilbud om vaksinen når du skal. 

18. Hvordan kan man enklest følge med på når det er den enkeltes tur i vaksinasjonskøen?

Følg med på nettsidene til kommunen din. Kommunene vil gi oppdatert informasjon om hvor langt man har kommet i prioriteringsrekkefølgen.

19. Kan man få et nytt tidspunkt dersom innkallingstidspunktet ikke passer?

Ja, selvsagt. Kommunene skal legge til rette for at flest mulig skal vaksinere seg. Det vil bli flere muligheter til å få vaksinen.

20. Kan man få satt vaksinen i en annen kommune enn bostedskommunen, eksempelvis dersom man er på hytta i lengre tid, eller man er arbeidspendler?

I utgangspunktet er det folkeregistrert kommune som er ansvarlig for å tilby vaksine.

Husk at alle vaksinene som foreløpig er tilgjengelige dessuten må tas i to doser. Du oppnår delvis beskyttelse allerede etter den første dosen. Men maksimal beskyttelse får du først én til to uker etter at andre dose er satt.