Diabeteslinjen får mange spørsmål om koronavaksinene. Flere lurer på når de blir vaksinert og hvordan de skal håndtere bivirkninger. Her svarer vi på ti av de oftest stilte spørsmålene om koronavaksinasjonen. 

Når kan jeg forvente å bli vaksinert?

Det avhenger av fire faktorer:

  1. Framdriften i Norge, både når det gjelder tilfanget av vaksiner og fordelingen av vaksinene Norge får.
  2. Framdriften i din kommune. Du bør følge med på nettsidene til din kommune for å se hvordan den ligger an med vaksineringen. Alle kommuner i Norge har egne sider om korona, der de også informerer om vaksineringen.
  3. Om du er helsepersonell eller ikke. Inntil 20 prosent av tilgjengelige vaksiner i kommunene kan gis til utvalgte grupper av helsepersonell i primærhelsetjenesten. Kommunen fordeler disse basert på råd fra Folkehelseinstituttet (FHI).
  4. Hvilken risikogruppe eller aldersgruppe du tilhører. FHI prioriterer slik:

1

Beboere i sykehjem

2

Alder 85 år og eldre

3

Alder 75–84 år

4

Alder 65–74 år

og samtidig personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:  

  • organtransplantasjon
  • immunsvikt
  • hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (for eksempel ALS, cerebral parese og Downs syndrom) 
  • kronisk nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5

Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene: 

  • kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • immundempende behandling ved autoimmune sykdommer  
  • diabetes  
  • kronisk lungesykdom, inkludert cystisk fibrose og alvorlig astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året
  • fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/m2 eller høyere)
  • demens  
  • kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)  
  • hjerneslag  
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6

Alder 45–54 år med underliggende sykdom/ tilstand som i punkt 5, herunder diabetes

7

Alder 18–44 år med underliggende sykdom/tilstand som i punkt 5, herunder diabetes

8

Alder 55–64 år

9

Alder 45–54 år

Aldersgruppene 18-24 år og 40-44 år får tilbud om vaksine samtidig etter at alle over 45 år er vaksinert. Etter dem vil aldersgruppen 25-39 år tilbys vaksine.

Her svarer vi på flere spørsmål om vaksinering som er aktuelle for deg med diabetes.

Hvorfor skilles det ikke mellom typer diabetes?

Helsemyndighetene har ikke data som tilsier at det bør skilles i vaksineringsprioritering etter om man for eksempel har diabetes type 1 eller type 2, bruker insulin eller har godt eller dårlig regulert diabetes. Det er de eldste som prioriteres først, også blant personer med diabetes.

Er det forskjell på vaksinene?

Det finnes flere koronavaksiner, både godkjente og vaksiner som fortsatt er under utvikling. I Norge har vi tatt i bruk tre vaksiner. Vaksinene fra Pfizer og Moderna er såkalte mRNA-vaksiner laget med en ny teknologi. AstraZeneca-vaksinen er en såkalt virusvektor-vaksine laget med mer tradisjonelle metoder. Vaksinering med denne er nå stanset på grunn av meldinger om bivirkning i form av blodpropp. En annen virusvektor-vaksine som er godkjent av EU, er Janssen-vaksinen. Denne står på vent for bruk i Norge på grunn av fare for lignende bivirkninger som Astra-Zeneca-vaksinen.

Vil du vite mer? Legemiddelverket har en stor oversikt over koronavaksinene.

Det er ikke rapportert at en bestemt vaksine er bedre eller dårligere egnet for personer med diabetes. Men kunnskapsgrunnlaget er svakt, og foreløpig vet vi lite om effekt i slike pasientgrupper.

Hvilke bivirkninger har vaksinene?

Vaksinene kan gi forbigående bivirkninger som feber, utmattelse og ømhet på injeksjonsstedet. Du kan også få hodepine og oppleve frysninger, og generelt ha vondt i kroppen. De fleste får milde bivirkninger som går over i løpet av én til to dager.

Ifølge Legemiddelverket kommer bivirkninger gjerne første eller andre
dag etter vaksinering og varer omtrent to til tre døgn. «De fleste tåler disse forbigående bivirkningene godt, mens andre opplever betydelige plager de første dagene etter vaksinering», skriver Legemiddelverket i en rapport.

Vaksinene som brukes i Norge er godkjent av europeiske og norske legemiddelmyndigheter. FHI og Legemiddelverket følger nøye med på bivirkninger.

Det er rapportert at AstraZeneca-vaksinen kan forårsake blodpropp. Det europeiske legemiddelbyrået EMA mener at fordelene med vaksinering oppveier for risikoen. Det er opp til hvert enkelt land om de ønsker å bruke vaksinen. Norge er blant landene ikke vil gjenoppta vaksinering med AstraZeneca-vaksinen.

Du som har tatt AstraZeneca-vaksinen, oppfordres til å kontakte lege dersom du får uforklarlige blåmerker eller små røde/blårøde prikker på huden – eller hvis du føler deg svært syk med smerter i kroppen eller intens hodepine som varer i mer enn tre dager. Les mer hos FHI

Vil du vite mer? Legemiddelverket har en stor oversikt over koronavaksinene.

Kan bivirkningene være verre for oss med diabetes?

For deg med diabetes vil det være viktig å passe på blodsukkernivået, spesielt om du skulle føle deg uvel etter å ha tatt vaksinen. Dersom du får feber og sykdomsfølelse etter vaksinering, er det viktig at du får i deg nok drikke, justerer insulindoseringen som ved sykdom, og har lav terskel for å kontakte lege.

Lite tyder så langt på at personer med diabetes er mer utsatt for bivirkninger enn andre. Legemiddelverket har fått melding om åtte tilfeller per 9. mars der personer med diabetes har fått høyere blodsukker (hyperglykemi), eller har opplevd problemer med å regulere blodsukkeret de første dagene etter vaksinering med Pfizer-vaksinen. «Det er kjent at infeksjonssykdommer og feber øker faren for høyt blodsukker. Det er mulig at de vanlige bivirkningene etter vaksinasjon, som feber og kvalme, kan påvirke blodsukkeret», skriver Legemiddelverket i en rapport.

Kan jeg velge hvilken vaksine jeg får?

Nei. Hvilke personer som tilbys hvilke vaksiner avgjøres av Folkehelseinstituttets råd, og hvilke vaksiner som er tilgjengelig i din kommune når det er din tur.

Kan folk med type 1 eller 2 få ulik virkning eller bivirkninger?

Ingen data tilsier slike forskjeller mellom vaksinene fra Pfizer og Moderna.

Både Pfizer og Moderna inkluderte rundt 3000 personer med diabetes i sine kliniske utprøvninger av covid 19-vaksiner. Disse utgjorde cirka 8-9 prosent av det totale antallet deltakere i utprøvningene.

Det ble ikke rapportert om noen forskjeller i hverken virkning av vaksinene eller bivirkninger fra vaksinene for personene med diabetes type 1 eller type 2.

I studien av AstraZeneca-vaksinen var det bare inkludert 260 personer med diabetes, noe som gir for lite grunnlag til å si noe om ulik virkning.

 

Er det spesielt viktig for noen å ta vaksinen?

Det er ekstra viktig å vaksinere seg for de som er 65 år og eldre, for de med diabeteskomplikasjoner, og for de som har levd lenge med diabetes. Det er voksne over 18 år som får tilbud om vaksine, foreløpig er barn og ungdom unntatt.

Må jeg selv be om å få vaksinen?

Du skal bli kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Men det kan være tilfeller der du selv må ta kontakt - se mer i punktet under.

Gå inn på nettsiden til din kommune og undersøk hvilke rutiner som gjelder der. Alle kommuner i Norge har egne sider om korona der de også informerer om vaksineringsprosessen.

Risikerer jeg å ikke få tilbud om vaksine?

Alle skal få tilbud fra fastlegen eller kommunen. Det skal ikke ha noe å si om du for eksempel ikke bruker e-post eller SMS. Hvis innkallingstidspunktet ikke passer, skal du få mulighet til å be om et annet tidspunkt. Kommunene har ansvaret for vaksineringen og skal legge til rette for at flest mulig vaksinerer seg. 

Men det kan være ulike rutiner i ulike kommuner. Noen kommuner ber innbyggerne om å registrere seg. Det kan også være egne rutiner for eksempel hvis du har fastlege i en annen kommune enn den du bor i. Les mer om det i denne artikkelen

I utgangspunktet er det folkeregistrert kommune som er ansvarlig for å tilby vaksine. Du kan altså ikke velge å vaksinere deg i kommunen der du arbeider eller oppholder deg på hytta over lengre tid. Men kommunen har også ansvar for å gi et vaksinetilbud til risikopasienter blant midlertidig bosatte, ifølge retningslinjer fra FHI. Det kan gjelde papirløse, asylsøkere, diplomater, studenter, arbeidsinnvandrere, innsatte i fengsler og beboere i andre institusjoner.

Vi oppfordrer deg derfor til å sjekke hva som gjelder i kommunen der du bor. Følg med på vaksineframgangen og ta kontakt med kommunen dersom du er usikker på hva som gjelder for deg, eller hvis du ikke får tilbud om vaksinering innen rimelig tid når din gruppe er under vaksinering.