Det er ingen hemmelighet at det er uønsket variasjon i kvaliteten på diabetesbehandlingen i Norge, også for dem med diabetes type 2. Praksis varierer fra sted til sted. Hva slags behandling og oppfølging du får, avhenger i stor grad av hvor du bor.

Nå kan du enkelt sjekke hvordan behandlingen av diabetes type 1 der du bor ligger an mot nasjonale kvalitetsmål.

2017–2019

Helseatlaset for kvalitet ble lansert i januar 2021. Atlaset sammenstiller data fra tolv ulike registre for å vise kvalitet i utredning og behandling for utvalgte pasientgrupper med alvorlig sykdom. Diabetes er ett av fagområdene. Tallene gjelder perioden 2017–2019 (se faktaboks).

helseatlas.no presenteres fire interaktive kart over diabetesbehandlingen i Norge. Kartene illustrerer andelen barn og voksne med diabetes type 1 som har langtidsblodsukker under 53 mmol/mol og 75 mmol/mol, fordelt på 21 ulike opptaksområder.

− Atlaset viser at det er stort forbedringspotensial i diabetesbehandlingen, sier John Cooper, overlege ved Stavanger universitetssjukehus og medisinsk leder i Norsk diabetesregister for voksne.

hovatlaasbarn.jpg
GULT: Målet er at fire av ti unge diabetespasienter skal ha svært godt regulert blodsukker. Men som kartet til venstre viser, oppfyller ingen områder i Norge kravene som tilsvarer grønt nivå.

Oppfyller ikke kvalitetskrav

Blant annet dokumenterer Helseatlaset at ingen av de 21 opptaksområdene oppnådde høyt målnivå på indikatoren andelen barn med HbA1c under 53 mmol/mol i perioden 2017–2019. Det var altså ingen områder i Norge som tilfredsstilte kvalitetskravet om at fire av ti unge diabetespasienter skal ha svært godt regulert blodsukker.

Kartene viser også at det er betydelige geografiske forskjeller i behandlingen av diabetes type 1 hos både barn og voksne i perioden 2017–2019.

Bergen, for eksempel, skiller seg negativt ut når det gjelder behandling av barn med diabetes type 1. Bergen har lav måloppnåelse på begge kvalitetsindikatorene (andel pasienter med HbA1c under 53 mmol/mol og andel pasienter med HbA1c under 75 mmol/mol). I tillegg viser tallene at utviklingen i Bergen går feil vei: Det var færre pasienter under 18 år med godt regulert diabetes i Bergen i 2019 enn i 2017.

For voksne kommer Østfold svakt ut. Østfold er det eneste området i Norge som får lav måloppnåelse på indikatoren andel voksne pasienter med langtidsblodsukker under 53 mmol/mol. Kun 19 prosent av pasientene i Østfold hadde HbA1c under 53 mmol/mol. Til sammenligning hadde 37 prosent av pasientene i Førde, som var best i klassen, svært godt regulert blodsukker

Pasientene kan være ulike

John Cooper, medisinsk leder i Voksendiabetesregisteret, minner om at det kan være «urettferdig» å sammenligne ulike opptaksområder, blant annet fordi pasientsammensetningen kan være forskjellig.

– Noen områder kan ha flest pasienter med høy utdanning og gode levevaner. Andre områder har pasienter med lavere sosioøkonomisk status og flere livsstilssykdommer. I tillegg varierer det hvor mye ressurser sykehusene har til rådighet i diabetesbehandlingen, forklarer han.

John Cooper i Voksendiabetesregisteret

Likevel, kartene og rapporten «Helseatlas for kvalitet» dokumenterer at det er til dels store forskjeller i praksis.

Ta bruk av sensor (CGM) som eksempel. Statistikk fra Barnediabetesregisteret slår fast at barn og unge som bruker CGM i snitt har bedre HbA1c enn de som ikke bruker sensor. Da er det gledelig at Helseatlaset viser en økning i andelen unge pasienter som brukte CGM fra 2017 til 2019 i alle opptaksområdene.

Mindre gledelig er de geografiske forskjellene som avdekkes. 86 prosent av barn med diabetes type 1 bosatt i Nord-Trøndelag brukte CGM i perioden. I Finnmark var tallet 52 prosent, og i Oslo 54 prosent.

Etterspør prosedyrer

Når det gjelder voksne, presenterer rapporten «Helseatlas for kvalitet» blant annet tall på hvor mange som får utført anbefalte prosedyrer på årskontroll. Resultatene viser at i de fleste opptaksområdene fikk det store flertallet av pasienter målt HbA1c og LDL-kolesterol. En litt lavere andel fikk målt blodtrykk og kartlagt røykevaner, mens færre pasienter fikk undersøkt føtter, albumin i urin og øyebunn.

− Det er flott at pasientene selv kan se på statistikken. Hvis man bor i et område som scorer lavt på for eksempel undersøkelse av føtter og øyebunn, kan man være ekstra obs. Be om å få undersøkelsene hvis de blir glemt på årskontrollen, sier John Cooper.

Forskjellene som kommer så tydelig frem i Helseatlaset for kvalitet, bekrefter at det fremdeles er en lang vei å gå før alle diabetespasienter i Norge får behandling av like god kvalitet, understreker han.

Dette er Helseatlas for kvalitet

  • Helseatlaset sammenstiller data fra tolv ulike kvalitetsregistre for å vise kvalitet i utredning og behandling for enkelte pasientgrupper med alvorlig sykdom i perioden 2017-2019.
  • Resultatene er basert på 31 utvalgte kvalitetsindikatorer. De ulike indikatorene er innen fagområdene diabetes, hjerte-kar, kreft, og «øvrige», som inkluderer hoftebrudd og nyresykdom.
  • Helseatlaset for kvalitet benytter seg av data fra blant annet Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og Norsk diabetesregister for voksne.
  • Helseatlaset er utarbeidet av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE).
  • Se interaktivt kart og fullstendig rapport på helseatlas.no.

Likte du denne artikkelen? Les mer!

Denne artikkelen sto på trykk i Diabetes 1/2021. Les bladet digitalt her (for medlemmer) eller meld deg inn i Diabetesforbundet. Som medlem får du bladet i posten seks ganger i året. Du kan også kjøpe siste utgitte enkeltutgave av bladet i nettbutikken vår