Oppdatering mai 2021
Regjeringen har besluttet å ta AstraZeneca-vaksinen ut av vaksinasjonsprogrammet etter at det ble avdekket sjeldne, men alvorlige bivirkninger ved vaksinen.
– På grunn av dødsfall i Danmark, velger vi å sette AstraZeneca-vaksinasjonen på pause, opplyste smitteverndirektør Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet i en pressekonferanse torsdag 11 mars.
Avgjørelsen kom bare to dager etter at FHI åpnet opp for å vaksinere flere med nettopp denne vaksinen. Over 120.000 personer i Norge har så langt fått AstraZeneca-vaksinen.
Bakgrunnen for stansen er meldinger om alvorlige tilfeller med blodpropp hos personer som har tatt vaksinen. Tidligere torsdag meldte Danmark at de pauser vaksineringen etter at en vaksinert person døde av blodpropp.
En norsk kvinne døde av blodpropp søndag etter at myndighetene stanset vaksinering med AstraZeneca. Hun var én av tre nordmenn innlagt på Oslo universitetssykehus med blodpropp etter å ha fått vaksinen. Alle de tre som ble syke, er under 50 år gamle, ifølge NRK.
På Tynset i Innlandet fylke døde en kvinne i 30-årene etter å ha fått AstraZenca-vaksinen. Kvinnen døde av hjerneblødning, og det er uklart om dette skyldes vaksinen.
Også flere yngre personer som har fått AstraZeneca-vaksinen, har meldt om hudblødninger eller blåflekker, ifølge Legemiddelverket, som ber personer under 50 om å være oppmerksom på symptomer etter vaksinering.
Har du fått AstraZeneca-vaksinen?
Du skal kontakte lege dersom du opplever bivirkninger som uforklarlige blåmerker eller små røde/blårøde prikker på huden – eller hvis du føler deg svært syk med smerter i kroppen eller intens hodepine som varer i mer enn tre dager. Les mer hos FHI
Avventer undersøkelser fra EMA
– De europeiske legemiddelmyndighetene EMA har iverksatt undersøkelse av AstraZeneca-vaksinen. Vi har ingen data som tyder på at det er konkludert om at det er en sammenheng mellom vaksinasjon og hendelsen som er rapportert i Danmark, men dette er det forsiktighetsprinsipp. Vi velger derfor å sette vaksinasjonen på pause mens denne utredningen pågår, sa smitteverndirektør Bukholm i pressekonferansen torsdag.
Han understreker at dette ikke innebærer at FHI vil fraråde bruk av AstraZeneca-vaksinen framover.
– Dette er en vaksine som i utgangspunktet har god dokumentasjon, og vi vet også hvor viktig det er å ha tilstrekkelig med doser framover for å kunne dekke behovet for vaksinasjon mot covid-19, og sikre at vi har beskyttelse for så mange mennesker som mulig i risikogruppene så tidlig som mulig.
Pausen vil medføre forsinkelser i vaksineringsframdriften. Men 11 mars kom også meldingen om at vaksinen fra Johnson&Johnson er godkjent i EU. Det innebærer at Norge etter hvert får leveranser av en fjerde vaksine. Vaksinen fra Johnson&Johnson settes i bare én dose.
– Helt spesielle, sjeldne tilfeller
EMA gransker saken, men sier at det foreløpig ikke er indikasjoner på at AstraZeneca-vaksinen har forårsaket blodpropptilfellene.
– EMAs sikkerhetskomité PRAC mener at fordelene med vaksinen oppveier for risikoen, og at man kan fortsette å gi vaksinen mens man undersøker tilfellene av blodpropp. Det er ikke flere tilfeller av blodpropp blant vaksinerte enn i den generelle befolkningen. Per 10. mars var det rapportert om 30 tilfeller av blodpropp blant de nærmere fem millioner personene som er blitt vaksinert med AstraZeneca-vaksinen i EU-områdene, skriver EMA.
Steinar Madsen i Legemiddelverket mener blodpropptilfellene må tas på alvor, selv om de statistisk sett ikke slår sterkt ut. Han sammenligner dette med svineinfluensavaksinen, som utløste narkolepsi hos et lite antall vaksinerte.
– Når du ser på epidemiologien, så vil disse tilfellene av narkolepsi kunne forsvinne i de store tallene. Men når du ser på hvert enkelt tilfelle og spør hvordan det oppsto, så får man et annet bilde. Det er dette som er viktig for oss nå. Dette er helt spesielle, sjeldne tilfeller der vi vil bruke store ressurser på å finne ut hva det var som skjedd sier Madsen til VG.
Flere land pauser vaksineringen
Også andre land har satt vaksineringen på pause. Østerrike stanset vaksinering med et parti av AstraZeneca allerede 7. mars. Det skjedde etter at en 49-åring døde av blodpropp ti dager etter vaksinering, og en 35-årig kvinne ble innlagt med blodpropp.
Etter Danmark fulgte også Estland, Latvia, Litauen og Luxembourg. Disse landene har alle mottatt vaksiner fra det aktuelle partiet av AstraZeneca, ifølge danske TV2.
Partiet det gjelder kalles ABV5300. Til sammen 17 land i EU har fått vaksiner fra dette partiet, ifølge De europeiske legemiddelmyndighetene (EMA).