I en fersk rapport har Oslo Economics på oppdrag fra Novo Nordisk analysert og tallfestet hva diabetes type 2 koster det norske samfunnet. Rapporten anslår at det samlede beløpet ligger på om lag 46 milliarder i året:
- 9 milliarder handler om helsetjenestekostander, som utgifter til blant annet medisiner og behandling.
- 7 milliarder omfatter produksjonstap, eller tapt verdiskapning, og involverer blant annet sykefravær, uførhet og nedsatt produktivitet.
- 30 milliarder i velferdstap inkluderer verdien av tapte leveår på grunn av tidlig død, i tillegg til helsetap, som handler om redusert livskvalitet knyttet til å leve med en sykdom.
– Har ikke råd til å la være
Generalsekretær Bjørnar Allgot mener funnene i rapporten er oppsiktsvekkende.
– Dette viser hva vi har å tjene på å forbedre behandlingen av diabetes type 2. Det er her vi må sette inn støtet. Vi har rett og slett ikke råd til å la være, sier Allgot, og fortsetter:
– For en med diabetes type 2 kan god behandling være forskjellen på et godt eller dårlig liv. Denne rapporten viser at det også vil lønne seg for hele samfunnet.
– Viktig med tilpasset behandling
Av de mellom 316.000–345.000 personene som lever med diabetes i Norge, har 90 prosent diabetes type 2. Mange av disse har ikke fått diagnosen.
De siste 20 årene har antallet med diabetes type 2 doblet seg. Samtidig har bruken av og utgiftene til legemidler og behandling økt. Rapporten peker imidlertid på at nye behandlingsalternativer har gitt store helsegevinster.
– I dag finnes det mange ulike legemidler for å behandle diabetes type 2. Det er positivt, fordi man har bedre mulighet til å finne noe som fungerer for den enkeltes behov. Noen må for eksempel ta ekstra hensyn til nyrefunksjonen og kan ikke nødvendigvis bruke de samme medisinene som en som ikke har den utfordringen, sier Allgot.
Han mener det er viktig å holde fast på og videreutvikle behandling som er tilpasset enkelpersoner.
– Det er helt avgjørende for at folk skal holde seg friske. Da snakker jeg ikke bare om medisiner, men om alle deler av behandlingen. Slik unngår vi at mange får dårligere livskvalitet, blir sykemeldte, uføretrygdet eller dør tidligere på grunn av diabetesen, sier Allgot.
Etterlyser bedre folkehelsepolitikk
Når det offentlige skal vurdere om de skal bruke penger på nye behandlinger eller tiltak i helsetjenesten, måler de pasientenes nytte av behandlingen – målt som gode leveår – opp mot hva det koster. Verdien av at pasienter kan delta i arbeidsmarkedet tas ikke med i regnestykket. I rapporten fra Oslo Economics anslås det at det norske samfunnet taper mellom 5,5 til 11,5 milliarder kroner hvert år på sykemeldinger, uførhet og lavere produktivitet knyttet til diabetes type 2.
– For mange blir det en ond spiral. I tillegg til den fysiske og psykiske belastningen med en dårligere helse, må de også leve med en følelse av å ikke kunne bidra i samfunnet slik de ønsker. I tillegg er det snakk om tap av store samfunnsmessige verdier. Myndighetene kan ikke overse dette når de prioriterer innenfor helse, sier generalsekretær Allgot.
Forebygging av fedme for å redusere sykdomsbyrden i fremtiden trekkes også frem som en av hovedpunktene i rapporten.
– Disse beregningene gir en pekepinn på kostnadene for samfunnet og enkeltmennesker dersom vi ikke klarer å snu utviklingen med diabetes type 2. Diabetesforbundet har lenge etterlyst en sterkere folkehelsepolitikk og en større innsats for å forebygge diabetes type 2. Politikerne må innse at det vil lønne seg i lengden, sier Allgot.