May-Britt Stene

Snart 40 år. Hatt diabetes type 1 siden 1996. Singel og daglig leder/krovert på Kieglekroa, Trondheims eldste pub.

Bruker: Penn, Fiasp og Tresiba.

Siste HbA1c: 48 mmol/mol (6,5%)

– Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?
– Det å aldri ha en fast mal å gå etter. Hvis jeg for eksempel har lyst på et knekkebrød og blodsukkeret er 13, så må jeg sette x antall enheter hurtigvirkende. I matte er det sånn at to pluss to er fire, men med diabetes finnes det aldri én enkel fasit.

– Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?
– Er blodsukkeret bra, er man mer happy og tøffere. De dagene det svinger eller er vanskelig å styre, er jeg nok litt liten i verden. Da kan det ødelegge selvbildet litt. Følelsen av å ikke klare noe, eller å ikke være flink nok. Man fikser ikke ting slik andre kanskje gjør.

– Hvor åpen og synlig er du?
– Veldig. Jeg roper på Snapchat og Instagram. Kanskje litt vel mye, men det får bare være, jeg fortsetter uansett. Der setter jeg forståelige ord på ting som helsepersonell bruker vanskeligere begreper om. Jeg skriver mye om hva som påvirker blodsukkeret, hvor lite og hva slags mat som kan gi store svingninger, og jeg gjengir påstander jeg får fra følgere som avslører uvitenhet. Uvitende påstander klasker jeg ut og forteller at er feil, men uten å henge ut noen med navn.

– Hva motiverer deg?
– Det å få tilbakemeldinger på at åpenhet hjelper. At andre kan lære noe eller slappe litt mer av i skuldrene. (Ref. SoMe-masing).

– Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?
– Den har gitt meg en veldig fin grunnmur til å spise sunt og variert. Til tider er jeg kanskje vel streng, men da har jeg noen dager der jeg freser på med mat jeg ellers helst ikke spiser. Nesten litt premie. Uten at det er en premie.

– Hva med fysisk aktivitet?
– I jobben min som servitør/bartender så sitter man aldri, jeg er konstant på føttene og i fysisk aktivitet. Det gjør kanskje at man ikke orker en runde på treningssenter før eller etter åtte-tolv timer på føttene. Selv om jeg burde. Det blir enklere når sommeren kommer.

– Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet? 
– Fordommer har det nok ikke vært så mye av på min vei, det er heller uvitenheten. For eksempel at kanel hjelper, at det er enkelte ting jeg ikke burde spise, at jeg automatisk kommer til å miste en fot eller bli blind. Eller at jeg ikke er overvektig, og da kan man ikke få «sukkersyke». Det gode gamle.

– Hva er det beste du har opplevd med din diabetes?
– Det er så mye, men alle de fine menneskene jeg har møtt. Uten diabetes tror jeg livet hadde vært uvitende og naivt.

– Og det verste?
– Ferietur til Hellas. Første dagen ble jeg frastjålet alt av insulin, bortsett fra én halvfull penn med hurtigvirkende jeg hadde i vesken – panikk! Heldigvis er han vi lånte huset av norsk/gresk lege, så han ringte det lokale apoteket fra Norge, og jeg hadde alt av insulin etter to varme, seige dager med vann og salat. Flaks at gresk salat er så godt, tenker jeg.

May-Britts 3 gode råd

1. Man blir aldri helt utlært eller ekspert.

2. Ha kontakt med andre som har diabetes.

3. Alle har en ræva dag eller periode. Du er ikke en dårligere diabetespasient av den grunn.

Likte du denne artikkelen? Les mer!

Denne artikkelen sto på trykk i Diabetes 2/2021. Les bladet digitalt her (for medlemmer) eller meld deg inn i Diabetesforbundet. Som medlem får du bladet i posten seks ganger i året. Du kan også kjøpe siste utgitte enkeltutgave av bladet i nettbutikken vår