– Humøret påvirker blodsukkeret skikkelig

– Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?  
– Den største utfordringen må vel være å huske at jeg alltid må ta insulin når jeg spiser. Selv hvis det kun er en kjeks eller litt chips. Da jeg var yngre, var det lett å glemme det fordi jeg ikke var så åpen og komfortabel med diabetesen min. 

– Hvordan påvirker diabetes psyken din? 
– Jeg merker at hvis jeg er i godt humør og er glad, så påvirker det diabetesen min i positiv retning. Hvis jeg derimot er stressa eller ikke i så godt humør, kan blodsukkeret mitt stige veldig. Humøret mitt påvirker blodsukkeret mitt skikkelig.

– Hvor åpen og synlig er du? 
– Før likte jeg ikke å vise at jeg hadde diabetes, og var litt flau. Men nå har jeg lært ikke å bry meg så mye og tar frem pumpen eller insulinpennen uansett hvor jeg er. 

– Hva motiverer deg? 
– Det motiverer meg å se at jeg får til diabetesen min, og at jeg kan være stolt over de gode dagene. En annen ting er å kunne oppnå de målene jeg setter meg, samtidig som jeg fokuserer på diabetesen min.

– Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?
– Jeg har et sunt og variert kosthold som bidrar til at det blir lettere å regulere blodsukkeret, samtidig som jeg kan spise akkurat det jeg har lyst på, så lenge jeg regulerer det med insulin. 

– Hva med fysisk aktivitet? 
– Jeg trente nok mye mer før. Men jeg ser at når jeg går lange turer i Østmarka eller er veldig fysisk aktiv, så påvirker det blodsukkeret mitt positivt. 

– Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet? 
– Det finnes dessverre fortsatt folk som kaller diabetes for sukkersyke, og som ikke vet hva diabetes egentlig er. En annen ting kan være at folk forbinder store mengder sukker med diabetes og sier: «Ååå, nå får jeg diabetes.» Det kommer av at folk rett og slett ikke vet. Det er litt trist at jeg må poengtere at man ikke nødvendigvis får diabetes av å spise en stor kake eller en hel sjokoladeplate. 

– Hva er det beste du har opplevd? 
– Det må nok være det at jeg har utviklet meg til å kunne være mer åpen angående diabetes og komme ut av skallet mitt. Tidligere likte jeg ikke å snakke eller fortelle andre om diabetesen min. Men ved å være åpen med alle rundt meg, være aktiv innenfor lokallaget for barn og unge i Oslo og selv delta på Ungdiabetes-arrangementer, har jeg i dag klart å bli mer komfortabel. 

– Og det verste?
– Et insulinsjokk i 2016 som endte med en tur på legevakta. Men det gikk fint, og noen timer etterpå kunne jeg dra hjem og sove. Heldigvis var familien min rundt meg og sørget for at jeg var i trygge hender.