Dette spørsmålet til Diabeteslinjen sto på trykk i Diabetes nummer 3/2021. Les bladet digitalt her (for medlemmer) eller meld deg inn i Diabetsforbundet.
SPØRSMÅL:
Jeg er en mann i slutten av 50-årene som fikk påvist diabetes type 2 for ca. fire år siden. Aktiv mosjonist.
Da diabetes ble påvist, hadde jeg gått ned fra 83 til ca. 75 kilo. Jeg leste meg da opp på hva jeg burde spise og fulgte de rådene som ble beskrevet. Jeg fikk blodsukkeret under kontroll, men vekten min bare fortsatte nedover. Etter et drøyt halvår var jeg nede i 66–67 kg. Da fant spesialistene ut at jeg fikk i meg for lite næring, fett og kalorier. Jeg spiste nok i volum, men hadde da et underskudd i forhold til forbrenning. Etter dette la jeg om kostholdet, og vekten har nå gått opp igjen til 75 kg.
Jeg savner litt fokus på at det er en del ikke-overvektige som har diabetes type 2.
Jeg har lett etter artikler for ikke-overvektige som har fått diabetes type 2, men det er ikke lett å finne. De fleste artiklene er innom at det er viktig å gå ned i vekt. Jeg savner litt fokus på at det er en del ikke-overvektige (mener å ha lest ca. 30 prosent) som har diabetes type 2. Hvis en for eksempel leser matartiklene, har de aller fleste fokus på at en bør redusere fett og kalorier. Det er jo riktig for de fleste, men altså ikke for alle. Hva er rådene for ikke-overvektige som har fått diabetes type 2?
SVAR:
Du har nok rett i din observasjon, at det nok som oftest er fokus på de som er overvektige med diabetes type 2, da disse helt klart er en overrepresentert gruppe. Men det betyr jo helt klart ikke at du ikke kan være normalvektig og ha samme diagnose.
Rådene vil imidlertid være nokså like. Hovedessensen i rådene går på mengde karbohydrat i måltider (gjerne moderat karbohydratredusert og bruk av grove karbohydrater), samt sammensetningen av måltidene – at de alltid bør inneholde fett og protein, og ikke bare karbohydrater alene.
Om undervekt er en utfordring, er det ingenting i veien for å spise flere måltider for å få i seg nok energi, eller ha høyere fettinntak (fett er det mest energitette næringsstoffet vi har) – men da fett av det riktige slaget.
Det er ingenting i veien for at du har høyere fettinntak– men da fett av det riktige slaget.
Kostrådene ved diabetes nevner også dette med fett. De anbefaler magre meieriprodukter og magre kjøttprodukter. Bakgrunnen for dette er dog ikke å minimere total mengde fett i kostholdet, og sånn sett få et lavere kaloriinntak. Men fettet vi får fra disse kildene (meieriprodukter og kjøtt), er av det usunne, mettede slaget, som alle – også de med diabetes og de med normal vekt – bør redusere inntaket av. Bakgrunnen for dette er at et høyt inntak av mettet fett kan gi økt risiko for hjerte- og karsykdom. Dette gjelder spesielt for deg med diabetes, da vi vet at med en diabetesdiagnose er det i seg selv noe økt risiko for på sikt å utvikle hjerte- og karsykdom.
Samtidig sier kostrådene at man bør bruke matoljer, flytende margarin og nøtter i kostholdet. Dette er fete, kaloririke matvarer – men med fett av det sunne, umettede slaget.
Du kan altså spise i tråd med kostrådene beregnet på dem med diabetes type 2 og likevel unngå vektnedgang, ved å inkludere flere mindre/mellomstore måltider og godt med matvarer som inneholder sunt fett, protein og grove karbohydrater.
Som nevnt er nøtter, matoljer og flytende margarin kilde til sunt fett, i tillegg til blant annet avokado, fet fisk som laks/ørret, majones, pesto, hummus og remulade. Alle tre sistnevnte inneholder fett fra planteoljer, som da gir sunt fett.