I 29 år har han vært generalsekretær i Diabetesforbundet. 17. september ble Bjørnar Allgot hedret med Kongens fortjenstmedalje, overrakt av statsforvalter i Oslo og Viken, Valgerd Svarstad Haugland.

Medaljen ble overrakt på et arrangement på Litteraturhuset i Oslo. Her ble det markert at Allgot var gått over i pensjonistenes rekker. Men så ble det altså en ekstra overraskelse under arrangementet. Hovedpersonen selv var helt uvitende om hva som ventet – faktisk ble ikke tildelingen klar før dagen i forveien.

bj.jpg

Ble overrasket

– Bjørnar, etter over 29 år som generalsekretær i Diabetesforbundet, har du nå gått av med pensjon. Det har vært kjent i noen uker, men i dag blir du feiret. Og det er i den anledning at Diabetesforbundet inviterer til markering på Litteraturhuset. Vi kunne ikke funnet en bedre ramme og anledning til å dele ut denne store og flotte påskjønnelsen som Kongens fortjenstmedalje er. Jeg synes vi var heldige som kom med nyheten i går, slik at jeg fikk gjort om på mine planer og være med på dette her, sa Svarstad Haugland.

Hun understreket at dette ikke bare var en merkedag for Allgot, men også for de som har nominert ham.

Bred støtte

Søknaden om Kongens fortjenstmedalje er underskrevet av forbundsleder Sverre Ur og tidligere organisasjonssjef i Diabetesforbundet, Cecilie Wendelboe. Søknaden hadde også støtteskriv fra blant andre brukere, tillitsvalgte, medisinske medarbeidere, Norsk sykepleierforbund, Kreftforeningen, Stiftelsen Dam, International Diabetes Federation og den Færøiske Diabetesforening.

En mønsterorganisasjon

Valgerd Svarstad Haugland trakk fram den store betydningen Allgot har hatt for diabetessaken, gjennom sine 29 år som generalsekretær i Diabetesforbundet.

– I nær 30 år har du spilt en ledende rolle for personer med diabetes i Norge. Gjennom dine egenskaper og engasjement har du i betydelig grad bidratt til å flytte diabetesomsorgen i Norge til et høyt nivå. Du har løftet fram hvilken betydning godt samspill mellom profesjoner og pasientorganisasjoner har for alle pasientgrupper. Særlig har du evnet å få helsepersonell og forskere til å spille på lag med brukerorganisasjonene i gjensidig respekt og med felles mål om å realisere trygge helsetjenester, sa Svarstad Haugland.

Sitat

Du evnet å endre synet på diabetes til noe som man kan mestre, og leve med.

Valgerd Svarstad Haugland

Hun framhevet den konkrete satsingen fra Diabetesforbundet på 1990-tallet: «Fra lydighet til selvstendighet» fokuserte på brukerens kompetanse og egenmestring.

– Du evnet å endre synet på diabetes til noe som man kan mestre, og leve med. Kunnskap er jo like viktig som mat og medisin for å kunne leve med en slik diagnose. Du har også gjennom alle disse årene løftet Diabetesforbundet til å bli en mønsterorganisasjon for brukermedvirkning i behandling og i forskning, sa Svarstad Haugland.

blobid0.jpg
FAMILIE: Bjørnar Allgot med kona Lise og døtrene Lotte (t.v.) og Mari. 

Støtteskriv

Hun trakk også fram gode omtaler i støtteskrivet til søknaden:


Grete Pettersen, leder i Diabetesforbundet i Lødingen og omegn:

«Vi er stolte over den respekten andre organisasjoner har for oss. De ser på oss og ønsker å lære av oss. Det er alltid hyggelig å høre hvor respektert Bjørnar er i alle fora. «Fra lydighet til selvstendighet» var sterke ord fra Bjørnar, og rørte dypt i legematerien. Legene bestemte, og vi hadde stor respekt for dem, som resulterte i redsel for å ta selvstendige valg. Vi har fortsatt respekt, men nå samarbeides det på en helt annen måte.»


Professor Trond Geir Jenssen:

«Det har stadig imponert meg hvordan Allgot tilpasser sin tilnærmingsmåte på en egnet måte for å oppnå gode resultat. Fra personlig og varme samtaler med pasienter i den ene enden av skalaen, til intense forhandlinger med myndighetspersoner i den andre.»

Tidligere forbundsleder Anne Mette Liavaag:

«Mitt første møte med Bjørnar var imidlertid noen år tidligere, på sommerleir for familier med barn med diabetes. Her var jeg sammen med min datter på seks år, som hadde fått konstatert diabetes type 1 noen måneder tidligere. Sommerleiren endret vårt syn på sykdommen, og ga oss troen på at dette var noe vi skulle få til, mye på grunn av Bjørnars engasjement og fokus på kunnskap og egenmestring.»

Svarstad Haugland gjorde et poeng av at hedersbevisningen kom som en overraskelse både for Allgot og hans familie.

– Jeg er helt overbevist om at både familie og venner og alle som du har møtt opp igjennom arbeidet ditt, gleder seg sammen med deg i dag. De har ikke fått så god tid på å forberede seg, men jeg elsker å dele ut medalje til de som ikke vet noe på forhånd, sa statsforvalteren med en latter.

En tydelig rørt og usedvanlig ordknapp Bjørnar Allgot takket for hederen.

– Tusen, tusen takk. Både til dere som har søkt for meg, og til Valgerd Svarstad Haugland, for en fantastisk omtale og tale. Jeg vet ikke hvordan dette har skjedd, men jeg må si takk til Kongen også. Dette er altfor mye for meg.

I tillegg til å motta Kongens fortjenstmedalje, ble Allgot også hyllet med taler fra både Diabetesforbundet og fra en rekke samarbeidspartnere: forbundsleder Sverre Ur, tidligere forbundsleder Sindre Børke, fylkesleder i Oslo, Britt Henne, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne-Grete Erlandsen, generalsekretær i stiftelsen Dam, Hans Christian Lillehagen, leder av Diabetesforbundets medisinske fagråd, professor Kåre Birkeland, professor Torild Skrivarhaug og psykologspesialist Jon Haug.

bj2.jpg
MUSIKK: Bjørnar Allgot ble hedret med taler og flere musikkinnslag. Her istemmer han selv sammen med datteren Lotte, med leder for Ungdiabetes, Mathilde Nathlandsmyr, på fiolin.

Kongens fortjenstmedalje

Kongens Fortjenstmedalje utdeles som belønning for:

  • Pionerinnsats eller annen spesiell innsats av særlig samfunnsgavnlig natur på områder som kunst, kultur, vitenskap, næringsliv, sosialt og humanitært arbeid.
  • Særlig fortjenstfull ulønnet innsats over lengre tid i samfunnslivet, i offentlige eller private verv, i frivillige organisasjoner eller i annen virksomhet av samfunnsnyttig betydning.
  • Særlig fortjenstfullt arbeid gjennom lang tid i privat eller offentlig tjeneste, hvor innsatsen har ligget betydelig over det normale og hvor vedkommende også har vist aktivt samfunnsengasjement utover sin arbeidsinnsats.
  • En livsinnsats som kan stå som eksempel for andre.