Kan du med diabetes ta AstraZeneca-vaksinen?

LES OGSÅ:

Spørsmål og svar om koronavaksinen og diabetes

Spørsmål og svar om korona og diabetes

I februar kom koronavaksinen fra AstraZeneca til Norge. Men denne gis ikke til alle grupper. Personer over 65 år og personer i visse risikogrupper bør heller få en av de to andre godkjente vaksinene fra Moderna og Pfizer, sier Folkehelseinstituttet (FHI). 

Men hvilke risikogrupper dreier det seg om? Diabetesforbundet har fått flere henvendelser fra personer med diabetes som har fått tilbud om AstraZeneca-vaksinen. Flere har også tatt den. Men bør de det?

– Ja, svarer professor og overlege Trond Geir Jenssen ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet, og medisinsk rådgiver for Diabetesforbundet.

Jenssen forklarer:

– Diabetes er ikke en av sykdommene FHI regner som særlig prioritert for Moderna- og Pfizer-vaksinene. Ifølge informasjon fra FHI, er det personer i risikogruppe 4 som prioriteres for disse to vaksinene. Det er blant annet organtransplanterte, personer med alvorlig nyresykdom og kreft. De øvrige på listen, for eksempel de med diabetes uten de nevnte komplikasjonene, er i risikogruppe 5 og kan få AstraZeneca-vaksinen.

De som er prioritert for Moderna- og Pfizer-vaksinene er merket med stjerne på listen fra FHI over personer i risikogrupper. Også annen svært alvorlig sykdom kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom. Vaksinasjon i slike tilfeller vurderes individuelt av lege, skriver FHI.

– Men det er viktig at de som skal ha Pfizer- eller Moderna-vaksinen, virkelig får den, og ikke sitter og venter i  nye to-tre måneder uten beskyttelse fordi akkurat den kommunen de bor i vaksinerer med virusvektor-vaksine. Det ville være veldig feil ettersom også disse vaksinene er gode, mener Jenssen.

Hva er forskjellen på virusvektor og mRNA? Les fakta sist i artikkelen

En god vaksine

Det er mangelfull testing på effekt, spesielt hos eldre, som gjør at FHI er mer tilbakeholden med AstraZeneca-vaksinen. Men manglende dokumentasjon på god effekt, betyr ikke nødvendigvis at effekten er dårlig, påpeker Jenssen.

– De fleste internasjonale eksperter mener at AstraZeneca-vaksinen er god, men studien bak den foreløpige analysen var mangelfull. Derfor ga den noe lavere tall for beskyttelse, sier han.

Han påpeker at en annen virusvektor-vaksine, den russiske Sputnik V, beskytter 92 prosent, ifølge en studie publisert i Lancet. Sputnik er per nå ikke tilgjengelig i Norge.

– Tilsvarende beskyttelse mot alvorlig sykdom ser ut til å komme fra Johnson & Johnson-vaksinen, som også er en virusvektor-vaksine, men studien er ikke ute ennå. 

På høyde med influensavaksinen

AstraZeneca-vaksinen beskytter 60 prosent, viste de første studiene. Den kan ha høyere beskyttelsesgrad, ifølge FHI og en nyere studie. 60 prosent er dessuten ikke dårlig, sier Jenssen.

– Influensavaksinene, som vi setter hvert år, har også gjerne en beskyttelsesgrad på 60 prosent. Men vi anser dem som gode, de også. I internasjonale webinarer påpekes det at alle vaksiner beskytter mot alvorlig forløp av sykdommen – og det er jo det viktigste – selv om det varierer litt hvor mye de beskytter mot symptomer i det hele tatt. Ingen trekker frem AstraZeneca-vaksinen som veldig mye dårligere.