Hvordan balansere diabetes og cøliaki?

Nina Lorentsen fikk selv konstatert cøliaki etter 15 år med diabetes type 1. Etter et år som ernæringsfysiolog ved Norsk diabetessenter i Oslo flyttet 46-åringen hjem til i Mosjøen. Inntil stressrelatert utmattelse for seks år siden førte til langvarig sykemelding, var hun ernæringsfysiolog ved Helgelandssykehuset.

I dag forbereder hun foredrag om hva som kan forebygge et «møte med veggen». Hun tar også imot private klienter, og gir gjerne råd om hvordan man kan finne fram til et kosthold som holder både diabetes og cøliaki i sjakk. Ernæringsfysiologen sier at hun har levd brukbart med begge diagnosene siden 1998.

Som hun lakonisk kommenterer:

– Jeg har hatt disse sykdommene så lenge at jeg tenker ikke lenger over om det er trøblete eller ikke.

Planlegging

Nina Lorentsen har likefullt forståelse for at mange med diabetes blir fortvilet når de får en diagnose som gjør kostholdsregimet enda mer utfordrende. 

– Mange opplever et mentalt stress, forteller hun.

– Mitt råd er rett og slett å ta en liten pause fra tidsklemmen og tenke over, og planlegge, den situasjonen du heretter må avfinne deg med. Lever du i en familie, er det lurt å sette seg ned og snakke om sykdommene. Sammen kan dere finne nye muligheter i matveien. Om en med dobbeltdiagnose må ha egen brødmat, pasta og frokostblandinger, kan dere spise det samme pålegget. Middagene kan også legges til rette slik at de passer for hele familien.

Dilemma

Som ernæringsfysiolog – med diabetes type 1 selv – er Lorentsen også klar over dilemmaet at glutenfrie produkter i dagligvare inneholder mer stivelse enn en med diabetes bør ha. Ris-, mais- og hvetestivelse som er renset for gluten, inneholder heller ikke fiber.

– Personer med dobbeltdiagnose kan erfare mer svingninger i blodsukkeret enn de som «bare» har diabetes, forklarer Lorentsen.

– Glutenfri kost som inneholder mye stivelse og lite fiber, gir rask blodsukkerstigning. Dette går også ut over metthetsfølelsen.

Bak egne brød

Med 23 års pasienterfaring ser også Lorentsen grunn til å rose matvareprodusentene, og den utviklingen som har funnet sted de siste årene.

At stadig flere gjerne spiser glutenfri kost, selv om de ikke har diagnosen cøliaki, har ført til langt større bredde i utvalget. Velassorterte dagligvarebutikker kan for eksempel tilby flere sorter av både brød, knekkebrød, kornblandinger og pasta. Det er også enkelt å få tak i glutenfritt mel til egen bakst, noe Lorentsen absolutt anbefaler: 

– Det er lett å bli matlei dersom du ikke baker selv og kan variere sammensetningen av ingredienser. Om det ikke nødvendigvis blir så mye billigere, gir hjemmebakst mer smak og blir ofte mer mettende, sier hun.

Verdt å huske

Egg, bær, grønnsaker, nøtter og frø, og yoghurtprodukter uten tilsatt sukker, er eksempler på næringsrike og naturlig glutenfrie matvarer som kan gjøre et måltid mer mettende, uten at blodsukkeret stiger nevneverdig, forklarer ernæringsfysiologen, men legger også til:

– Har du diabetes, er det viktig å finne ut hvor mye insulin du trenger for å tåle ulike fruktsorter. Bær er et bedre alternativ fordi de gir mindre blodsukkerstigning enn frukt. I sesongen kan du plukke i skogen. Matbutikkene har også et godt utvalg i frosne bær som prismessig er mer gunstig enn ferske og langreiste bær. Selv bruker jeg ofte mager vaniljekesam med ulike bær, eller cottage cheese med litt banan og valnøtter, som mellommåltid.

Lege: – Viktig med tidlig diagnose

Cøliaki er av de sykdommene som er mer vanlige for personer med diabetes type 1 enn andre.

Ifølge Tore Julsrud Berg, professor og overlege ved Oslo universitetssykehus Aker, viser undersøkelser at mellom fire og ni prosent av voksne personer med diabetes også har cøliaki. For barn er prosentandelen cirka 10.

Noe av årsaken kan ligge i genene, da personer med enkelte vevstyper oftere reagerer med å danne antistoffer mot egne celler. 

– De er begge autoimmune sykdommer. Men den vanligste autoimmune sykdommen som opptrer i tillegg ved diabetes type 1, er tyreoidea-sykdommer, som lavt eller høyt stoffskifte. Disse utgjør 10–15 prosent, forklarer Julsrud Berg.

Professoren, som også er tidligere strategirådgiver for diabetes i Helsedirektoratet, mener at kunnskapen om mulige dobbeltdiagnoser er økende både blant spesialister og allmennpraktikere. På diabetespoliklinikken på Akershus universitetssykehus planlegger de nå et prosjekt som skal se på forekomst og behandling av cøliaki ved diabetes type 1.

– Det er viktig å få stilt tilleggsdiagnosen cøliaki så tidlig som mulig, understreker diabetesspesialisten.

– Cøliaki kan gi blodsukkersvingninger og dårlig oppsuging av næringsstoffer i tynntarmen. Det er nå vanlig, men ennå ikke etablert som rutine, å screene for antistoffer som tyder på cøliaki ved diabetes type 1 hvert femte år. Barn med diabetes type 1 screenes årlig for cøliaki. Pasienter med diabetes type 1 bør følges opp på diabetespoliklinikkene, som kan mye om cøliaki. Eventuelt henviser de til poliklinikker for fordøyelsessykdommer for utredning og behandling. Det er viktig med kostholds- og insulinveiledning, da glutenfri kost ofte inneholder lite fiber og mye karbohydrater som suges raskt opp fra tynntarmen. Dette kan gi rask stigning i blodsukkeret, sier han.