− Vi var ikke spesielt gode på å gjennomføre fotundersøkelser før korona. Nå er det blitt verre, sukker John Cooper, overlege ved Stavanger universitetssykehus og medisinsk leder i NDV.
I pandemiåret 2020 fikk bare litt over halvparten av pasientene med diabetes type 1 undersøkt føttene. Det viser de nyeste tallene fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV).
57 prosent av pasientene fikk monofilament-test, mens 52 prosent fikk undersøkt fotpuls. For begge undersøkelsene er det en nedgang på ti prosentpoeng fra året før. Det vil si at langt færre pasienter med diabetes type 1 fikk fotundersøkelser i 2020 enn i 2019.
Voksendiabetesregisteret har ikke like nøyaktig statistikk for pasienter med diabetes type 2, men det er ingen grunn til å tro at fotomsorgen har vært noe bedre for denne pasientgruppen. Fysiske konsultasjoner, som ofte er viktig for å oppdage og forebygge fotproblemer, har vært svært begrenset.
− Færre er blitt kalt inn til konsultasjon. Færre har gått til fastlegen. Dermed har færre fått sjekket små sår, og færre har fått forebyggende behandling. Jeg er bekymret for at vi vil se flere og mer alvorlige fotkomplikasjoner i tiden framover, sier professor Marjolein Iversen ved Høgskulen på Vestlandet.
Hun tok sin doktorgrad på diabetesrelaterte fotsår og har forsket på fotproblemer hos personer med diabetes i en årrekke. I dag leder hun et forskningsprosjekt innen telemedisinsk oppfølging av fotsår. Slik «fjernstyrt» behandling kan være en løsning for å gjør oppfølgingen enklere. Les mer i undersak.
Norske sykehus har lav måloppnåelse
Gjennomførte fotundersøkelser er en indikator som kan si noe om kvaliteten på diabetesbehandling. For å få høy måloppnåelse, må sykehus undersøke føttene til flere enn 90 prosent av pasientene med diabetes type 1.
I 2020 fikk ingen norske sykehus høy måloppnåelse på denne indikatoren. Ikke nok med det: Bare åtte sykehus fikk middels måloppnåelse, det vil si at mellom 70 og 90 prosent av pasientene fikk fotundersøkelse.
Fotproblemer hos pasienter med diabetes har vært et forsømt kapittel i mange år.
Over 30 sykehus hadde lav måloppnåelse. Det betyr at det store flertallet av norske sykehus undersøker føttene til mindre enn 70 prosent av pasientene. Noen sykehus skiller seg negativt ut. Ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen, Sykehuset i Vestfold Tønsberg, Diakonhjemmet sykehus og Helgelandssykehuset Mo i Rana fikk færre enn 30 prosent av pasientene fotundersøkelse i 2020.
− Kvalitetsnivået er for lavt. Forbedringspotensialet er stort, fastslår John Cooper.
Færre oppsøker fotklinikk
Det er ikke bare i Norge at fotbehandling har ligget brakk under korona-pandemien. Studier fra USA, England, Kina og Slovenia viser det samme: Antall besøk på fotklinikker har stupt. I en undersøkelse rapporterte 18 prosent diabetessykepleiere i 27 europeiske land at fotproblemer økte blant deres pasienter. Halvparten mente at diabetesomsorgen var blitt «kraftig forverret» under pandemien.
Fagfolk er særlig bekymret fordi fotproblemer er den vanligste årsaken til at pasienter med diabetes legges inn på sykehus.
− Fotproblemer hos pasienter med diabetes har vært et forsømt kapittel i mange år. «Alle» vet om risikoen for hjerte- og karsykdom, og har fokus på det. Men føttene blir glemt. Det til tross for at fotkomplikasjoner medfører store kostnader for den enkelte pasient og samfunnet for øvrig, sier professor Iversen.
En liten hudavskrapning som ser så uskyldig ut, kan volde store problemer dersom den ikke blir behandlet i tide.
Alvorlige konsekvenser
I snitt tar et diabetesrelatert fotsår tre–fire måneder å gro. Men dette er gjennomsnittstall. Noen pasienter har sår som tar mange måneder, av og til mer enn ett år, før det heles. Fotsår kan påvirke dagliglivet i stor grad og gå utover sosial kontakt og arbeidsevne. I tillegg er det lettere å få nye sår hvis man først har fått ett.
Og: Årlig foretas det 400–500 amputasjoner over ankelnivå hos personer med diabetes i Norge. 85 prosent av amputasjonene skyldes diabetiske fotsår.
− Det er utrolig viktig at mennesker med diabetes følger med på føttene sine. En liten hudavskrapning som ser så uskyldig ut, kan volde store problemer dersom den ikke blir behandlet i tide, understreker Marjolein Iversen.
Utfordringen er at mange mennesker med diabetes har nedsatt følsomhet i beina, på grunn av nevropati. Det er ikke alltid de kjenner om de har tråkket på en stein, fått et lite gnagsår eller har en rift på foten. Nevropati i føttene er den vanligste årsaken til at fotsår oppstår. Nedsatt sirkulasjon gir dessuten vevet mindre oksygen og næringsstoffer, slik at kroppens evne til å hele sårene reduseres. I tillegg er høyt blodsukker med på å øke risikoen for infeksjon.
− Mennesker med diabetes må ofte se såret før de vet om det, forklarer Iversen.
Hun har derfor et krystallklart råd til mennesker med diabetes om å ta vare på føttene sine. Professoren oppfordrer alle til å gå regelmessig til fotpleie. Det gjelder menn også.
Ta vare på føttene
- Sjekk føttene regelmessig.
- Ha et håndspeil tilgjengelig på badet eller soverommet (eller et speil liggende på gulvet) og inspiser føttene nøye.
- Husk at et lite sår kan være dypere enn det ser ut.
- Husk at diabetiske fotsår kan utvikle seg veldig fort. Ta kontakt med helsevesenet på et tidlig tidspunkt.
- Gå til fotterapeut.
Vil ha telemedisin inn i vanlig drift
Lauritz Bernt Ydstebø fikk telemedisinsk behandling for fotsår. Han fullroser oppfølgingen han fikk. Stavanger universitetssykehus ønsker at telemedisin blir del av det vanlige behandlingstilbudet.
− Det var utrolig heldig at forskningsprosjektet allerede var i gang før korona startet. Dermed kunne vi gi mange av pasientene våre telemedisinsk oppfølging av sårene, selv om de ikke møtte til vanlig konsultasjon på sykehuset, forteller Mari Robberstad.
Hun er sårsykepleier ved diabetes-fotpoliklinikken ved Stavanger universitetssykehus (SUS). I tillegg er hun koordinator for et forskningsprosjekt som sammenligner en gruppe sårpasienter som får telemedisinsk oppfølging med en gruppe sårpasienter som får «vanlig» poliklinisk oppfølging.
Erfaringene har vært over all forventning.
− Pasientene er fornøyde fordi de slipper å komme til sykehuset så ofte. Sykepleiere i kommunen er fornøyde fordi de får fortløpende veiledning og støtte i sårbehandlingen. Ansatte på SUS er fornøyde fordi vi kan følge med hvordan det går med såret selv om vi ikke møter pasienten direkte, sier Robberstad.
Lauritz Bernt Ydstebø (72) er en av pasientene som har fått slik oppfølging. Han bor på Kvitsøy, en drøy halvtimes fergetur fra Stavanger. I ett år reiste Ydstebø til ukentlig sårbehandling på SUS. Etter hvert som såret ble bedre, fikk han tilbud om telemedisinsk oppfølging. Det fungerte slik at sykepleierne på sykehjemmet på Kvitsøy tok bilde av Ydstebøs sår ved hjelp av en app på mobiltelefonen. Bildene ble umiddelbart tilgjengelig for de ansatte ved fotpoliklinikken ved SUS.
– Sykepleierne ved SUS kom med instrukser og råd og vink. Hver gang jeg var til behandling, konfererte sykepleierne på sykehjemmet med SUS. Jeg følte at jeg var i gode hender, og opplevde at jeg fikk behandling fra spesialistene selv om det var på avstand, mener Ydstebø.
Det tok to år, men nå er såret hans leget.
– Jeg er veldig fornøyd med behandlingsopplegget og har følt meg helt trygg hele veien, konkluderer Ydstebø.