Anbefaler at alle over 18 kan få AstraZeneca-vaksinen

Koronavaksinen fra AstraZeneca blir nå likestilt med vaksinene fra Moderna og Pfizer. Det varslet FHI i en pressekonferanse 9. mars.

– Det er et gode at vi nå kan bruke disse vaksinene sidestilt, sier overlege ved FHI, Sara Viksmoen Watle i en pressemelding.

Da vaksinen fra AstraZeneca ble godkjent i Norge i starten av februar, anbefalte FHI den ikke til personer over 65 år og personer med særlig høy risiko for alvorlig forløp av covid-19. Det gjaldt ikke personer med diabetes uten andre tilstander. Årsaken var mangelfulle studier på effekt i eldre aldersgrupper. FHI ønsket derfor å gi utsatte grupper vaksiner med dokumentert bedre effekt.

Nye studier viser god effekt

Men nå viser nye studier fra England og Skottland god effekt av AstraZeneca-vaksinen på eldre over 70 år.

– Storbritannia har brukt AstraZeneca-vaksinen over lengre tid, og de nye oppfølgingsstudiene viser svært gode resultater. Som resultat av det åpner nå Norge og flere andre europeiske land for bruk av vaksinen for alle over 18 år, sier Watle.

Hun opplyser at folk ikke får anledning til å velge vaksinetype.

– For å sikre rask beskyttelse av flest mulig, vil det ikke være mulig å velge mellom ulike vaksiner. Den vaksinen man blir tilbudt, er den man kan takke ja til i denne omgangen, sier Watle.

Også til mange med forhøyet risiko

Også de fleste med forhøyet risiko for alvorlig sykdom kan få AstraZeneca-vaksinen. Fortsatt er det noen mindre pasientgrupper med forhøyet risiko som skal bli prioritert for Pfizer- og Moderna-vaksinene. Det gjelder organtransplanterte eller personer som venter på å bli transplantert. Andre risikogrupper kan få enten mRNA-vaksine (Pfizer og Moderna) eller AstraZeneca-vaksine. 

– Begge vaksiner er gode. Ut fra immunsystemets respons på vaksinasjon vurderes mRNA-vaksinene muligens å være bedre egnet for pasienter som er organtransplantert eller venter på å bli transplantert. Disse pasientgruppene bør derfor primært tilbys mRNA-vaksine. Dersom manglende tilgjengelighet for mRNA-vaksine medfører forsinkelse av oppstart av vaksinasjonen, prioriteres vaksinering framfor valg av vaksinetype, skriver Sara Viksmoen Watle i en e-post til Diabetesforbundet.

Får vaksinert flere tidligere

Endringen innebærer at flere vil få tilbud om vaksine tidligere. 

– Det at vi likestiller bruken av alle vaksinene som er godkjent i Norge, gjør at vi bidrar til at de med høyest risiko for alvorlig sykdom blir vaksinert tidligere. I tillegg gjenoppretter vi en mer logisk rekkefølge på vaksineringen. Nå er det noen i yngre aldergrupper som har blitt vaksinert før flere eldre, opplyste Watle i FHIs pressekonferanse. 

FHI forlenger også på intervallene mellom dosene av Pfizer- og Moderna-vaksinene. Årsaken er at de viser god effekt allerede etter første dose. Å forlenge tidsrommet mellom dosene, gir også mulighet til å tilby flere første dose tidligere.

– Små forskjeller mellom vaksinene

Professor Trond Geir Jenssen støtter FHIs vurdering. Han er overlege ved Universitet i Oslo, Rikshospitalet, og medisinsk rådgiver for Diabetesforbundet.

–  Det viktigste er at flest mulig nå får vaksine. AstraZeneca-vaksinen er også en god vaksine. Den gir 80 prosent beskyttelse mot sykehusinnleggelse på grunn av alvorlig covid-19 sykdom. Svakheten i den første studien med denne vaksinen var at bare 10 prosent av dem som deltok, var eldre enn 65 år. Man har etter hvert skjønt at også disse har effektiv beskyttelse, sier Jenssen.

AstraZeneca-vaksinen er en vektorbasert vaksine, påpeker han. Med andre ord lik den russiske Sputnik V-vaksinen og den som produseres av Johnson & Johnson. Disse har vist 80-90 prosent beskyttelse mot alvorlig sykdom.

– Det verste som kan skje, er at personer må vente lenge på å få «en riktig vaksine», mens det egentlig er små forskjeller i effekt vaksinene imellom. Husk at det er ikke bare vaksinene som er forskjellige, de er også utprøvd på forskjellige befolkningsgrupper. I de forskjellige studiene er det sannsynligvis også forskjellig sammensetninger av mutasjoner som er studert. Dette gjør det vanskelig å konkludere på små forskjeller studiene imellom, sier Jenssen.