Hva vil partiene gjøre for å stanse diabetesbølgen?

En fersk rapport viser at diabetes koster det norske samfunnet 46 milliarder kroner i året. I den anledning møttes fagfolk og politikere til debatt på et digitalt faglig møte.

Du kan se fagmøtet i sin helhet på YouTube

Riktig og god behandling av personer med diabetes type 2 var en viktig del av debatten. Flere fagfolk og politikere påpekte at det må legges langt flere ressurser i første ledd av helsetjenesten, slik at flere tidligere får diagnosen og ikke minst nødvendig hjelp før de blir alvorlig syke. 

– Fastlegene er nøkkelen til en bedre diabetesomsorg. Vi har gode erfaringer med diabetesplanen vi har hatt, og jeg har en nyhet. Vi setter i gang arbeidet med en ny Nasjonal diabetesplan, annonserte Sveinung Stensland, helsepolitisk talsperson for Høyre.

Ingvild Kjerkhol, helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, lovet å følge opp planen ved et eventuelt regjeringsskifte til høsten.

– Men mer interessant; hvordan gikk det med den forrige diabetesplanen? Hvordan har oppfølgingen av den vært? Hele poenget med planer og strategier er jo å gjennomføre dem. Det aller viktigste er at tiltak blir gjennomført, evaluert og justert til neste plan, sa Kjerkhol. 

Krisemangel på fastleger

Paneldeltagerne diskuterte det faktum at fastlegeordningen er inne i en krise med alvorlig underbemanning.

– Det hjelper lite å snakke om god kvalitet i vår tjeneste hvis vi ikke har noen som kan utføre tjenesten. Det aller viktigste er at du får veiledning fra en lege som kjenner deg og vet hva som virker for deg. Vi trenger fastleger som er der over tid, sa Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin.

Hun etterlyste også mer forskning på allmenmedisin. 

– Jeg trenger kunnskap på mitt legekontor: Hva er det jeg skal gjøre som virker for denne pasienten? 

Kjersti Toppe, helsepolitiske talsperson for Senterpartiet, sa seg enig.

– Vi må ha gode oppfølgingsmetoder som ivaretar kronikernes liv. Jeg har også tro på at vi må få bedre digitale verktøy på legekontorene, sa Toppe.

Sukkeravgift eller ikke?

Folkehelse var et annet, mye diskutert tema. Sveinung Stensland fra Høyre ble konfrontert med redusert sukkeravgift og redusert alkoholavgift.

– Er det god helsepolitikk som er ført de siste åtte årene, er du stolt av det? spurte debattleder Anne Hafstad.

– Hvis det er noe denne regjering skal være stolt av, så er det nettopp helsepolitikken. Noe av det første vi gjorde var å sørge for at vi fikk åtte nye legemidler for diabetes på blå resept. Det er også færre som venter på behandling, repliserte Stensland.

Han forsvarte fjerning av sukkeravgifter med begrunnelsen at han tror helt andre tiltak virker bedre.

– Jeg tror ikke sukkerinntaket alene er problemet. Sukkerinntaket i Norge går jo nedover. Det som trengs er et samlet bedre kosthold, mener Stensland.

Dyrere med usunn mat?

Han understreket også dette poenget da debattleder spurte om partiene vil gjøre usunn mat dyrere og sunn mat billigere.

– Ja, svarte Ingvild Kerkhol fra Ap kontant, mens Stensland svarte:

– Nei, vi vil ikke øke prisene på matvarer. Det beste vi kan gjøre er å sørge for at produsentene lager sunnere mat, og det har vi gjort. Vi ser at både salt-, fett- og sukkerinntaket går nedover, og i tillegg har vi oppgradert nøkkelhullmerkingen for å stimulere til sunn ferdigmat. Vi har tro på å jobbe på den måten.

Kjersti Toppe fra Sp tror på regulering, men mener problemet er å definere hvor grensene skal gå. Hun pekte på avgifter som slår uheldig ut, som når vann med smak får lik avgift som sukkerbrus. Toppe framsnakket i stedet en ny helseavgift som sørger for at vi unngår slike ulogiske utslag.

– Vi må få i gang en utredning, slik at vi får gode råd om hvordan vi kan ta i bruk en slik helseavgift.

Diskusjon om skolemåltid

Ingvild Kjerkhol fra Arbeiderpartiet framhevet tiltak i skolen som viktig for forebygging og bedre folkehelse.

– Vi har studier som viser at det å etablere kostholdsvaner tidlig, er en investering som er forebygging i praksis. Også en time fysisk aktivitet er noe vi tror Stortinget har sikret mange ganger, men som regjeringen ikke følger opp, sa Kjerkhol.

Sps Kjersti Toppe mener også at sunn mat og fysisk aktivitet i skolen er viktige helsesatsinger.

– Senterpartiet er for et gratis skolemåltid. Skolene er en viktig forebyggingsarena, sa Toppe, og kritiserte den sittende regjeringen for å ha fjernet frukt- og grøntordningen i skolene under sin regjeringsperiode.

Her kan du se politikerdebatten, som starter ved 50.30: