– En stor seier for diabetessaken

En verdensomspennende økning i fedme og diabetes type 2 og skyhøye insulinpriser i deler av verden er noe av bakgrunnen til at diabetes har havnet øverst på dagsorden i Verdens helseorganisasjon (WHO).  

Etter tøffe forhandlinger ble en ny resolusjon vedtatt under Verdens helseforsamling, som er WHOs øverste besluttende organ. Det innebærer at alle de de 194 medlemslandene i WHO stiller seg bak resolusjonen. 

– Dette er en stor seier for diabetessaken. At diabetes løftes frem på verdens viktigste scene for helsepolitikk, og at man klarer å samle alle medlemslandene til en felles innsats om de store diabetesutfordringene, er vanvittig gode nyheter, sier generalsekretær i Diabetesforbundet Bjørnar Allgot.  

Mer åpenhet om insulinpriser 

Norge har vært med på å forhandle om hva resolusjonen skal inneholde, og Diabetesforbundet er blant dem som har kommet med innspill til regjeringen i forkant av toppmøtet.  Å sikre insulin og annen diabetesmedisin til alle som trenger det, har vært et av de viktigste punktene. En sentral del av dette handler om å få ned prisen på insulin.   

–  Det er enormt viktig at dette omsider løftes frem på høyeste nivå. At mennesker fortsatt dør fordi de ikke har tilgang til eller råd til insulin, er uakseptabelt, sier Allgot. 

I dag selges ofte insulin på markedet for ti ganger produksjonsprisen. De høye prisene pekes på som en av hovedårsakene til at 1,6 millioner dør av diabetes hvert år. Norge var blant dem som tok til orde for mer åpenhet i markedet for insulin. I dag er det få land som er åpne om hvor mye de betaler, og produsentene er lite villige til å oppgi hva de selger insulinet for. I resolusjonen foreslås det å etablere et nettbasert frivillig verktøy for å dele informasjon om markedene for diabetesmedisiner, deriblant insulin.  

– Norge har vært veldig tydelig på at vi ville ha større åpenhet rundt insulinpriser. Vi hadde ønsket oss en obligatorisk ordning, men dette vil skape et større press for innrapportering, og forhåpentligvis kan det bidra til å få ned prisene, sier Marit Viktoria Pettersen i Utenriksdepartementet til diabetes.no.  

Utjevning av sosiale forskjeller  

Mer enn 420 millioner mennesker lever med diabetes i verden. Dersom utviklingen fortsetter er det ventet at dette vil øke med 150 millioner på bare 9 år. Mesteparten av økningen skyldes diabetes type 2. I resolusjonen legges det stor vekt på forebygging av type 2, deriblant å utjevne sosiale forskjeller innen tilgang til helsetjenester og informasjon som kan bidra til dette. 

Landene oppfordres i tillegg til å ta i bruk virkemidler, inkludert avgifter, for å redusere risikofaktorene for diabetes og fremme et sunnere kosthold.

–  Dette er noe vi i Diabetesforbundet jobber hardt for å få myndighetene til å gjøre her hjemme. Dessverre har regjeringen i stedet gått i motsatt retning, ved for eksempel å redusere avgiftene på sukker og alkohol. Nå håper jeg Norge, som har vært en viktig pådriver for å få vedtatt resolusjonen, også følger opp her hjemme, sier Allgot.     

Flere dør av diabetes  

Diabetestrenden i verden er negativ, sammenlignet med andre ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som kreft, hjerte og karsykdommer og kronisk lungesykdom. Fra 2010 til 2016 døde 18 prosent færre av de andre NCD-sykdommene, mens 5 prosent flere med diabetes fikk en for tidlig død. .   

Norge er blant dem som ønsket at resolusjonen også skulle inneholde globale mål for forebygging, diagnostisering og behandling av personer med diabetes. Slike globale mål finnes allerede for sykdommer som polio, tuberkulose og HIV/AIDS.  

Etter motstand fra flere medlemsland, endte det i stedet med en formulering som ber WHO om å «utvikle anbefalinger for å styrke og monitorere tiltak for å bekjempe diabetes i nasjonale NCD-strategier», samt «anbefalinger for å forebygge og bekjempe fedme i et livsløpsperspektiv, i dette ligger det også å vurdere og utvikle potensielle mål. Disse anbefalingene skal legges frem under verdens helseforsamling i 2022»   

– Sykdomsbildet i lav- og mellominntektsland har vært preget av infeksjonssykdommer og smittsomme sykdommer. Nå ser vi at de i tillegg får en stor sykdomsbyrde av ikke-smittsomme sykdommer. De fleste helsesystemer i lav- og mellominntektsland har lav kapasitet, og vil streve med denne doble sykdomsbyrden. Denne resolusjonen sikrer at landene får en tettere oppfølging fra WHO på diabetesområdet, forklarer Pettersen i UD.  

I tillegg til resolusjonen har WHO allerede startet en verdensomspennende innsats i kampen mot diabetes. Mer om Global Diabetes Compact kan du lese her.