– Tanken med dette er selvsagt å spare penger. Den tanken er vi ikke imot, men vi tror ikke diabetesmedisiner egner seg for anbud. Politikerne må finne andre metoder for å påvirke prisene, sier generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot.
Han er derfor kritisk til at medisiner mot diabetes type 2 kommer på anbud.
– Vi oppdaget helt tilfeldig at det lå et forslag i revidert nasjonalbudsjett om å sette i gang et pilotprosjekt for anbud på medisiner. Dette strider jo mot alt Stortinget har vedtatt om åpne, rettferdige prosesser og brukermedvirkning, sier Allgot.
Diabetesforbundet og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon var blant dem som protesterte og forsøkte å påvirke politikere i Fremskrittspartiet til å gå imot pilotprosjektet. Det viste seg å bli vellykket: Forslaget om pilotprosjekt forsvant fra det nye reviderte statsbudsjettet som Frp forhandlet fram med regjeringen.
Men ballen er ikke lagt død. I stedet for pilotprosjekt er det vedtatt en konsekvensutredning av spørsmålet om medisiner på anbud.
– Da forventer vi at både Diabetesforbundet, fagpersoner og brukere blir involvert.
Det kan bety at ti medisiner i verktøykassa reduseres til tre.
Færre medisiner over flere år
Diabetesforbundet vil fortsette å jobbe med saken, sier Allgot. Saken følges nøye opp av politisk team i Diabetesforbundet og påtroppende generalsekretær Anne-Grete Skjellanger.
– Vi har erfaring med anbud, siden det er anbud som gjelder for behandlingshjelpemidler som sensorer og insulinpumper. Vi vet at antallet behandlingshjelpemidler som blir tilgjengelig for brukerne reduseres, og at anbudet gjerne varer i fire år. Dersom det blir anbud på legemidler, kan det bety at for eksempel ti medisiner i verktøykassa reduseres til tre – og at dette altså er medisinene som er tilgjengelige de neste fire årene, sier Allgot.
De siste årene er det kommet stadig nye medisiner mot diabetes type 2. Utvalget er blitt større, og medisinene har også ulike positive bivirkninger, som vektnedgang og beskyttende effekt mot hjerte- eller nyresykdom. Dette bedrer behandlingen av type 2, påpeker Allgot.
– Men får vi et anbudssystem, blir det i stedet færre verktøy i behandlingskassa. I tillegg er anbud innovasjonsfiendtlig. Skal man vente fire-fem år på å få tatt nye medisiner i bruk, sier det seg selv at det blir mindre interessant å utvikle nye medisiner.
Anbud for ulike klasser av medisiner?
Professor Kåre Birkeland ved Oslo universitetssykehus leder Diabetesforbundets medisinske fagråd. Han synes det er bra med ordninger som kan redusere samfunnets utgifter til legemidler.
– Men det er svært viktig at brukernes behov står i sentrum, sier han.
Birkeland påpeker at han ikke er kjent med dette anbudsforslaget, men nevner flere forhold som er viktige å tenke på dersom man skal vurdere anbud på diabetesmedisiner.
– Skal et anbud omfatte alle blodsukkersenkende medikamenter? Trolig ikke, ettersom de er svært ulike. Vi har mer enn 35 ulike medisiner til blodsukkersenkende behandling i Norge i dag, i tillegg til insulin. De kan grupperes i minst sju ulike klasser med helt ulike virkningsmekanismer. Kanskje anbudet da skal omfatte enkeltklassene?
Også Birkeland er opptatt av de ulike positive bivirkningene – som at flere medisiner av typen GLP1-analoger og SGLT2-hemmere forebygger mot alvorlige hjerte- og nyrehendelser og for tidlig død.
– Skal vi legge til grunn de studier som er gjort, ser det ut til å være forskjeller mellom medikamentene. Hvordan skal anbudsprosesser håndtere det? Det er særlig vanskelig når vi ikke er sikre på hvorfor noen medisiner har gunstig effekt. Når vi ikke vet den nøyaktige virkningsmekanismen, er det naturlig å anbefale det legemiddelet som har vist effekt og ikke ett som ligner, men som ikke har vist den samme effekten.
Bør ikke spare på medisiner
En ny rapport viser at diabetes koster Norge 46 milliarder kroner årlig. 37 milliarder av disse pengene er knyttet til sykefravær, uførhet, tapte leveår og andre velferdstap på grunn av sykdommen.
– Til sammenligning bruker vi 9 milliarder på medisiner og behandling. Med andre ord er det kanskje ikke på medisiner det er viktigst å spare penger. Derimot bør vi sikre at alle med diabetes får den beste behandlingen de kan få, slik at de holder seg friske og i arbeid, mener Allgot.