Vidar holder hodet i form med kryssord og flere hobbyer

Diabetes øker risikoen for kognitiv svekkelse og demens. Les mer om hvorfor sist i artikkelen.

Men med nye hjelpemidler og aktiv egeninnsats, er det enklere å bevare en frisk hjerne livet ut. Det beste rådet for en frisk hjerne: Bruk hodet på ulike måter hver dag hele livet.

Vidar Helge Lerøy følger oppskriften til punkt og prikke. Siden han gikk av med pensjon i 2008, og særlig siden kona døde i 2017, har han fylt hverdagen til randen med ulike aktiviteter. Noen har han drevet med hele livet, andre er hobbyer han har fått i godt voksen alder.

− Da min kone døde, hadde vi vært kjærester i 50 år. Savnet var voldsomt. Jeg visste at jeg måtte fylle dagene med noe. Alt jeg gjør er en form for terapi; det holder tankene og savnet borte, forteller Lerøy, som ble diagnostisert med diabetes type 1 da han var 50 år.

Alt han driver med utmerket hjernetrim, ifølge ekspertisen. Han spiller sjakk med de fem barnebarna i alder fra sju og et halvt til 18 år. Han har lært seg å lage mat (hjemmelagde fiskekaker med baconbiter er spesialiteten). Og han arbeider frivillig med å stelle hagen til et lokalt eldresenter, for å nevne noe av det som fyller kalenderen.

Blir man ikke på et tidspunkt for gammel til å lære noe nytt?

− Absolutt ikke, sier forfatter og foredragsholder Anne Lene Johnsen. Hun har gitt ut flere bøker om hjernen og læring, blant annet «Hvordan fatte matte». Hun driver kurs og veiledning om læring og hjernefunksjon gjennom Hjernefabrikken.

Hennes hovedbudskap er at gamle hunder definitivt kan lære seg nye triks.

− Hjernen utvikler seg hele tiden. Forutsatt at vi er normalt friske og sunne, blir vi aldri for gamle til å lære. Men vi blir ofte litt latere. Da er det lett å bruke alder som unnskyldning, mener hun.

6 tips for god læring

Lyst til å fordype deg i krigshistorie, lære et nytt språk, begynne å bake elle rbygge modellfly? Her er seks tips for å lære best mulig. 

1. Vær konsentrert om det som skal læres. En selvfølge kanskje, men mye
lettere sagt enn gjort.

2. Gjør én ting om gangen. Hjernen er ikke i stand til å konsentrere seg om to ting samtidig. Multitasking er en myte. Skal du utføre tankearbeid, lukk døra,
legg vekk telefonen, og slå av epost.

3. Bruk så mange sanser som mulig. Vi lærer gjennom å se, høre, lukte, smake, ta på og føle. Jo flere sanser vi bruker for å huske, jo bedre setter informasjonen seg. Framfor alt, jobb aktivt med det du skal lære.

4. Vær følelsesmessig engasjert. Hvis det du skal lære vekker følelser som interesse, glede eller sinne, øker sannsynligheten
for at det blir lagret i hukommelsen.

5. Knytt ny informasjon til det du vet fra før. Hukommelsen vår er assosiativ, det vil si at vi husker
bedre dersom vi kan binde ny læring til noe vi kan fra før.

 

6. Stress ned og sov godt. Høyt stressnivå og lite eller dårlig søvn setter hjernen i alarm- beredskap. Det er et særdeles dårlig utgangs-
punkt for læring.

 

Livslange interesser

Da han var ung, ville Vidar Helge Lerøy til sjøs. Men det fikk han ikke lov til av sin mor før han hadde tatt et fagbrev. Han gjorde som moren sa, og utdannet seg til bilmekaniker før han fikk hyre i utenriksfart. Etter hvert begynte han å jobbe offshore. Han avsluttet yrkeslivet som logistikkansvarlig for ulike oljeplattformer i Statoil/Equinor.

Årene til sjøs har satt livslange spor og gitt livslange vaner, som Lerøy nå har stor kognitiv glede av. Kryssord begynte han å løse som avkobling da han arbeidet på plattform på 70-tallet.

− Jeg synes faktisk jeg er blitt flinkere til å løse kryssord etter hvert som jeg er blitt eldre. Jeg kan flere fremmedord, blant annet, forteller han.

Det har han nok rett i. Forskning viser nemlig at ordforrådet og evnen til verbal resonnering øker med alderen. Prosesseringshastigheten, det vil si hvor fort vi klarer å motta og bearbeide informasjon og hvor mye vi klarer å forholde oss til samtidig, er på topp i 20-årene. Deretter dabber farten av. Kunnskap om verden og evnen til verbal (muntlig) resonnering, øker derimot med alderen. 

– Hvis jeg ønsker en god forklaring på hva et ord betyr, ville jeg ha spurt en 70-åring. Men for noen oppgaver som krever hurtig oppmerksomhet, ville jeg stolt mer på en 20-åring, sier psykolog Kristine Beate Walhovd. Hun er professor i nevropsykologi og leder Senter for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon ved Universitetet i Oslo. 

I snitt vil en 70-åring huske dårligere enn en på 20. Men det er også enorme individuelle variasjoner, som ikke har med alder i seg selv å gjøre.

Rolig av brodering

Interessen for båter og skipsfart dyrker Vidar Helge Lerøy videre gjennom Facebook-gruppen «Fjordabåter og Rutebåter», som han startet for flere år siden. Nå har gruppen over 3000 medlemmer, og Lerøy legger ut nye innlegg nesten hver dag.

Han er også en ivrig slektsforsker, har en forkjærlighet for krigshistorie og er medlem i flere historielag. Lerøys nyeste aktivitet er håndarbeid. Et av barnebarna spurte om han kunne brodere ferdig et bilde hun jobbet med. Å sy hadde Lerøy aldri gjort før, men det viste seg at nål og tråd appellerte til ham.

− Jeg blir så rolig av å brodere. Det er utrolig avslappende, sier han.
I tillegg er det bra for finmotorikken.

Og, ikke minst, Lerøy beviser det hjerneforskerne bestemt hevder: Det er både mulig og sunt å lære seg noe nytt. Hele livet.

Diabetes kan øke risikoen for demens

For to år siden publiserte det anerkjente tidsskriftet Nature Endocrinology en omfattende gjennomgang av forskning på diabetes og hjernen. Der fastslår forskerne at kognitiv svekkelse er en vanlig komorbiditet (samtidig sykdom) ved diabetes (studien angir ikke om det er diabetes type 1 eller diabetes type 2, red.anm.).

Ut fra systematisk gjennomgang av tilgjengelige studier, ble det anslått at personer over 65 år med diabetes har mer enn 70 prosent høyere risiko for å utvikle kognitiv svekkelse enn personer uten diabetes i samme aldersgruppe.

Her er det viktig å understreke at økt risiko ikke betyr at du automatisk utvikler demens fordi du har diabetes; risikoen for å utvikle demens er generelt lav.

Alvorlig føling påvirket hjernen

Store undersøkelser har vist at jo høyere blodsukkernivå du utsettes for, desto raskere synker de kognitive evnene. Hvorfor det er slik, vet man ikke sikkert. Én teori er at hjernen, som resten av kroppen, kan utvikle insulinresistens.

Professor Marit Bjørgaas, professor og endokrinolog ved NTNU i Trondheim, har undersøkt effekten av lavt blodsukker (hypoglykemi) på hjernen. I et forskningsprosjekt som løp over flere år, sammenlignet hun 28 barn med diabetes med barn uten diabetes. Hun fant at de som hadde hatt alvorlig føling (med bevissthetstap eller kramper) før fylte ti år, hadde dårligere verbale ferdigheter og evne til problemløsning enn de andre.

Alvorlig hypoglykemi ser også ut til å ha negative effekter hos voksne med diabetes, særlig på hukommelse og prosesseringshastighet, viser ny forskning.

Bjørgaas understreker at til nå er det ingen sikre holdepunkter i forskning for at godt regulert diabetes type 1 påvirker kognitiv funksjon. Det er episoder med altfor høyt eller altfor lavt blodsukker, bevissthetstap eller kramper som medfører økt risiko. Hun minner også om at mye av forskningen på området er gjort før man fikk insulinpumper og kontinuerlige glukosemålere.

− Vi har helt andre forutsetninger i dag for å regulere blodsukkeret og for å forebygge senskader i hjernen, sier Bjørgaas.

Høyt blodtrykk og kolesterol

Forskning viser også at hjerte- og karsystemet er viktig for en frisk hjerne. Både høyt blodtrykk og høyt kolesterol øker åreforkalkning i hjernens blodårer. Dette gjelder særlig dersom høyt blodtrykk og kolesterol oppstår midt i livet.

 

Mens høyt blodtrykk over tid kan skade blodforsyningen til den hvite substansen i hjernen, har forskning vist at høyt kolesterol er knyttet til tynnere hjernebark i enkelte områder av hjernen. En tynnere hjernebark er et naturlig aldringstegn, men høyt kolesterol over tid kan framskynde denne aldringsprosessen.

− Husk at vi aldri har hatt så effektiv behandling for høyt blodtrykk og høyt kolesterol som vi har i dag. Vi har gode muligheter for å forebygge, så lenge folk i risikosonen tester seg og får riktig behandling, for eksempel personer med diabetes type 2, understreker lege Andreas Engvig, forfatter av boka
«Demensbrems».