Du eller legen kan si nei til bytte av insulin

Diabetesforbundet er kritisk til at det åpnes for bytte av biotilsvarende insulin i apotekene. 20. august er høringsfristen for å sette to insuliner på byttelisten. Dersom bytteforslagene går igjennom, kan apotekene tilby deg Abasaglar i stedet for Lantus, eller Insulin lispro Sanofi i stedet for Humalog.

Hvis disse insulinene kommer på byttelisten, har du to muligheter for fortsatt å få insulinet du har resept på. Du kan enten si nei til bytte i apoteket og betale mellomlegget fra egen lomme. Den andre muligheten er at legen bruker den såkalte «reservasjonsretten» slik at du likevel får det insulinet du har resept på. Denne retten kan legen benytte seg av dersom hen mener det er en medisinsk grunn til det.

– Retten til å reservere seg må være minstekravet dersom man setter insuliner på byttelisten, mener professor og overlege Kåre Birkeland ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, og leder av Diabetesforbundets medisinske fagråd.

Kan innskrenke reservasjonsretten

Det er derimot ikke sikkert at reservasjonsretten for medisiner består slik den er. Et annet mulig tiltak for å få ned på kostnader på legemidler, er å innskrenke legenes rett til å reservere seg. (se faktaboks)

– Det bekymrer meg, selv om det er uklart hvordan denne innskrenkingen eventuelt blir, sier Birkeland.

Han mener det finnes pasienter som fint kan veksle mellom insuliner uten problemer, men at det er stor forskjell på insulinbrukere.

– For noen pasienter vil bytte mellom ulike insulinpreparater og injeksjonsutstyr øke risikoen for feildosering, og da vil jeg ha muligheten til reservasjon, sier han.

Dersom legen ikke reserverer mot bytte, kan du fortsatt si nei til bytte i apotek. Men da må du betale mellomlegget selv. For insulinene det er høringer om, varierer summene mellom noen tiere og til over hundre kroner.

Redd for feildoseringer

Birkeland har sendt inn svar til høringene om insulinbytter på vegne av Norsk indremedisinsk forening, som han er leder for.

«Det er stort skadepotensial (risiko for dødelig utgang) ved feildosering av insulin. Det er bakgrunnen for at vi vil anbefale at insuliner ikke opptas på byttelisten. Vi mener det er best at legen (og ikke apoteket) bestemmer hvilket insulinpreparat som skal brukes», skriver foreningen i sitt høringssvar.

Birkeland utdyper:

– Insulinpenner følger de ulike insulinene, og de som bruker insulin kan bli forvirret ved bytte. Hvis brukeren da gjør feil fordi utstyret for eksempel har et annet utseende og farge, kan det ende med alvorlig føling med døden til følge. Det er årsaken til at jeg mener man skal være veldig varsom med å tillate skifte. Vi vet at feildoseringer skjer, og jeg tror dette øker faren for feildoseringer. Vi vet også at utstyret er veldig viktig for mange. Flere velger preparater på bakgrunn av at de liker utstyret, ikke fordi de har en mening om selve insulinet.

Birkeland vil heller ikke kimse av den såkalte «placeboeffekten» hos insulinbrukere. Det vil si å oppleve at en insulin virker bedre enn en annen, selv om begge inneholder akkurat samme virkestoff.

– Personer med diabetes bruker insulin flere ganger om dagen, og det er ikke rart at noen utvikler et sterkt psykologisk forhold til en type insulin de har brukt i mange år. Det skal vi ha respekt for, mener Birkeland.

Ber om nøye overvåking

Birkeland har tiltro til Legemiddelverkets dokumentasjon, som viser at insulinene de vil sette på byttelisten er like og gir lik virkning ved lik dosering.

– Legemiddelverket er nøye og har dokumentert effekt slik de skal. Mitt argument er først og fremst risikoen for feildosering. Hvis det åpnes for insulinbytte i apotek, bør man legge opp til en veldig nøye overvåking og rapportering, slik at man eventuelt kan gå tilbake på avgjørelsen om man avdekker mange problemer, mener Birkeland.

Foreløpig er det altså bare bytter mellom Lantus/Absaglar og Humalog/Insulin lispro Sanofi som er aktuelle. Men Birkeland regner med at flere merker kan komme på byttelisten etter hvert, dersom disse første blir satt på lista. Likevel får vi neppe en situasjon med svært mange insuliner tilgjengelig, sier han.

– Til det finnes det for få typer insulin på markedet og for få produsenter som vil bære kostnaden ved å utvikle dem..