Vanlige myter om diabetes type 2 og insulin

Myte 1

Insulin betyr at jeg er mislykket

Fakta: Nei, ikke i det hele tatt. Selv om du gjør alt riktig for å ha god blodsukkerkontroll, så kan det uansett være du behøver insulin. Diabetes type 2 er en progressiv sykdom. Bukspyttkjertelen, som produserer insulin, klarer rett og slett ikke lenger å møte kroppens behov for insulin. Etter cirka ti år med sykdommen har omtrent annenhver person med diabetes type 2 startet med insulin. Kost og mosjon er alltid viktig, men med tiden kan det hende du får behov for mer medisinering for å ha bra blodsukker. Det betyr ikke at du er mislykket, det er bare slik sykdommen er.

Myte 2

Om jeg må ta insulin så har jeg blitt sykere

Fakta: Nei, det betyr ikke at diabetesen din har forverret seg. Insulin hjelper deg å håndtere den bedre. Sannheten er at diabetes type 2 er en alvorlig sykdom uansett hvordan du behandler den – men det er det altfor få som er klar over. Du kan ha høyt blodsukker og føle deg helt topp. Du kan tenke at litt høyt blodsukker er en mild form for diabetes. Men uten at du merker det, så skader det høye blodsukkeret små blodkar i øyne, hjerte og nerver. Poenget er å holde blodsukkeret så normalt som mulig – uansett om du trenger tabletter, aktivitet, insulin eller en kombinasjon av disse for å nå målet ditt.

Myte 3

Å sette insulin er smertefullt

Fakta: Ikke nå lenger. Dagens fine nåler er både korte og supertynne. Mange blir overrasket over hvor lite du faktisk kjenner når du setter insulin. I huden på magen, der insulin for det meste settes, har du dessuten færre nerver enn i fingrene. De fleste vil nok si at det er mindre smertefullt å sette insulin enn å stikke seg i fingeren ved blodsukkermåling.

Myte 4

Jeg går opp i vekt av insulin

Fakta: Det er sant at insulin og vektoppgang ofte går hånd i hånd. Det kan oppleves frustrerende ettersom det å holde seg normalvektig er en viktig del av diabetesbehandlingen. Men det er ikke insulinet i seg selv som gjør at du går opp i vekt. Insulin hjelper kroppen å forbruke maten mer effektivt. Insulin slipper glukose inn i cellene og blodsukkeret synker – og det er bra. Men om du ikke tilpasser matvanene dine, men spiser flere kalorier enn du behøver, så kommer cellene også til å få mer sukker enn de behøver. Energi som cellene ikke bruker opp omdannes til fett og du går opp i vekt. Om du er bekymret for dette, be om å få snakke med en ernæringsfysiolog for å unngå vektoppgang.

Myte 5

Insulin kan gi farlig lavt blodsukker

Fakta: Det er mulig, men veldig sjelden. Personer med diabetes type 2 har mindre risiko for å få lavt blodsukker (hypoglykemi) enn de som har diabetes type 1. De nye langtidsvirkende insulinene virker jevnere gjennom døgnet og dermed blir risikoen for lavt blodsukker enda mindre. Lær deg å kjenne igjen symptomene dine og hvordan du enkelt får opp blodsukkeret hvis det er på vei ned. Merker du at du skjelver på hendene, svetter eller kjenner deg urolig, forvirret eller sulten så holder det at du får i deg noe søtt, som f.eks. et glass juice eller druesukker, for å få opp blodsukkeret igjen.

Myte 6

Insulin er årsaken til nyresvikt og øyeskader

Fakta: En del forbinder insulin med for tidlig død, nyresvikt, blindhet og hjertesykdom. Oppfatningen om at insulin kan skade organene kommer ofte av å ha sett hva som skjer med eldre familiemedlemmer og venner med diabetes. Disse komplikasjonene, som var vanligere før, følger med selve sykdommen diabetes, ikke insulinet. Tvert imot, å starte med insulin i tide kan gjøre at du får mildere komplikasjoner, eller helt unngår disse.

Myte 7

Insulin gjør meg avhengig

Fakta: Nei, insulin er ikke en medisin du kan bli avhengig av. Insulin er et naturlig hormon som kroppen skulle ha produsert nok av på egen hånd. Det er heller ikke slik at kroppen venner seg til å få injisert insulin og deretter krever å få det tilført.

Myte 8

Insulin er siste utvei

Fakta: Før så man på insulin som siste utvei ved diabetes type 2. I dag vet vi at det å starte med insulin tidlig nok kan føre til at du bevarer helsen lenger og unngår komplikasjoner. En del holder ut alle mulige behandlinger uten å få bra blodsukkerkontroll i lang tid før de starter med insulin, når insulin kan fungere mer effektivt.

Det er heller ikke sant at du alltid må bruke insulin når du først har begynt. Det kommer an på hvordan det står til med kroppens egen insulinproduksjon. Om kroppen fortsatt lager eget insulin går det ofte an å senke kroppens insulinresistens slik at ditt eget insulin eller andre diabetesmedisiner er nok i behandlingen. Å gå ned i vekt, være i aktivitet, sove bra og stresse mindre kan gjøre kroppen mer følsom for insulin igjen.

Myte 9

Insulin begrenser livet mitt

Fakta: Mange tror at så fort de starter med insulin så mister de friheten sin. De kan ikke lenger være uavhengige og bo alene, spise ute på restaurant eller reise. Ingenting av dette er sant. Med litt planlegging kan du gjøre akkurat det du vil og det du pleide å gjøre før.

I realiteten opplever mange at livet deres forandres til det bedre etter at de begynte på insulin. De får mer fleksibilitet og energi, og mange kjenner at de har bedre kontroll over sykdommen.