Slik kan vi løse diabetesutfordringene

Stortingsvalget nærmer seg. Opplæring og forebygging av type 2 er kampsakene som Diabetesforbundet fronter i forsøk på å påvirke politikere foran valget.

Vi spurte sju personer med god kunnskap om diabetes hva de mener om behandling og forebygging.

Nina Skille:

– Mer kunnskap og best mulig utstyr

Hva må til for å bedre diabetesbehandlingen?

– Alle med diabetes må bli i stand til best mulig egenbehandling. Det gjøres gjennom kunnskap og satsing på gode kurs gjennom landets lærings- og mestringssentre.

I tillegg må det satses mye mer på bredt sammensatte regionale diabetesteam i de ulike helseforetakene.

Til sist må Norge ta i bruk nytt utstyr som kommer på markedet. Det gir stor samfunnsøkonomisk gevinst med for eksempel sensorer, som også gir økt livskvalitet. Kampen som hele tiden må føres for å få ta i bruk ny teknologi er både uverdig, ressurskrevende og holder tilbake muligheten for en enda bedre diabeteshverdag.

Hvordan kan vi bremse veksten av diabetes type 2?

– Som med all forebygging i samfunnet, settes dessverre ikke budsjettene i sammenheng med gevinstene. Men gevinsten ligger der i form av både spart personlig lidelse – og store samfunnsgevinster gjennom en friskere befolkning.

Det finnes ingen kvikkfiks, men ved å prioritere midler til forebygging, vil man over tid se gevinsten. Mer penger til forskning, diabetesregistre for store og små, frisklivssentraler, støtte til det frivillige arbeidet gjennom Diabetesforbundet og generelle folkehelsetiltak kan ikke prioriteres høyt nok.

Sven Grotdal:

– Fastlegene har en viktig rolle

Hva må til for å bedre diabetesbehandlingen?

– Fire grep kan gjøre det lettere for en litt oversett gruppe, oss med diabetes type 2 som bruker insulin:

• Bedre skolering av fastleger om den stadig større «verktøykassen» av medikamenter og insuliner.
• Lavere terskel til poliklinikker på sykehus, når pasienten sliter og/eller fastlegen kommer til kort.
• Tilgang til sensorteknologi på lik linje med den personer med diabetes type 1 har – for dem som bruker hurtigvirkende insulin.
• Alle de langtidsvirkende insulinanalogene på blå resept og ikke bare på individuell refusjon, som i dag. Jo jevnere insulinkurve i bunn, desto mindre risiko for store utslag i blodsukkermengden.

Det er også viktig å få senket terskelen for å komme på startkurs, både for nydiagnostiserte og «veteraner».

Hvordan kan vi bremse veksten av diabetes type 2?

– Selv om genetisk disposisjon ligger under, er det klart at fedme og overvekt er en sentral årsak til veksten av diabetes type 2. Grepene for å få ned overvekten må først og fremt handle om såkalt dulting (nudging) – ikke forbud og påbud. Eksempler fra andre land har vist at det virker, blant annet i England, der økt sukkeravgift på brus dreide forbruket mer over mot sukkerfrie alternativer.

Andre eksempler er å stimulere dagligvarekjedene til å flytte godteri og usunn snacks bort fra kassaområdet og å innføre daglig kroppsøving og gratisordning med frukt i skolen.

I tillegg kommer igjen fastlegenes rolle. De kan gjøre mer for å avdekke prediabetes, og komme i forkant av diabetes type 2.

Kåre Birkeland:

– Bedre prioritering av risikogrupper

Hva må til for å bedre diabetesbehandlingen?

– Vi må redusere ulikhetene i behandlingstilbudet, knyttet til alder, geografi og etnisitet. Vi ser at unge med type 2 diabetes er svært utsatt for komplikasjoner, at det er for stor geografisk variasjon på tilbudet av behandling, medikamenter og CGM-tilgang, og at sørasiater har lavere måloppnåelse for blodsukkerkontroll.

Noen løsninger kan være:

• Bedre samhandling mellom brukerne og de ulike nivåene i helsevesenet.
• Å utrede betalingsordninger for legene som favoriserer å holde personer med diabetes komplikasjonsfri og på laveste effektive behandlingsnivå.
• Å vurdere bedre digitale behandlingstilbud, for eksempel et Nasjonalt digitalt diabetessenter.
• Drive mer og bedre norsk diabetesforskning.

Hvordan kan vi bremse veksten av diabetes type 2?

– Vi trenger en aktiv folkehelsepolitikk med bruk av god og målrettet informasjon til befolkningen om sunne levevaner. Det kan innebære avgifter for å fremme sunt kosthold og nudging (dulting) for å legge til rette for fysisk aktivitet og sunne kostvalg. Jeg mener skoleelever bør ha minst én time fysisk aktivitet hver dag.

Videre bør vi vurdere egne programmer for å fange opp risikopersoner. Vi bør prioritere fedmekirurgi til personer med etablert type 2 eller risiko for å få det. Oppfølgingen av personer som har hatt svangerskapsdiabetes må bli systematisk, og vi bør prioritere unge og personer fra høyrisiko-etnisiteter.

Trond Geir Jenssen:

– Raskere tilgang på ny medisin

Hva må til for å bedre diabetesbehandlingen?

– Diabetesbehandlingen i sykehus er rimelig bra, men de fleste med diabetes har type 2 og behandles i primærhelsetjenesten. De følges oftest opp gjennom en 20-30 minutters legetime hver 3. til 6. måned. Det er for lite i forhold til en sykdom som krever oppfølging 24 timer i døgnet.

Kvaliteten på diabetesbehandlingen er stor ut fra hvor du bor i landet. Det har selvfølgelig også med landets geografi å gjøre. Flere sykepleiere i primærhelsetjenesten er påkrevd, gjerne diabetessykepleiere. Diabetesteam bør også etableres i primærhelsetjenesten.

Det går også for lang tid fra ny og banebrytende behandling dokumenteres til den er tilgjengelig med refusjon i Norge, gjerne to-tre år.

Hvordan kan vi bremse veksten av diabetes type 2?

– Dette er primært en politisk utfordring, og ikke en medisinsk. Diabetes type 2 er arvelig, men levevaner utløser sykdommen. Vekten i befolkningen stiger, det gjør også forekomsten av diabetes. Det primære her er avgiftspolitikken, hvor sunn mat avgiftsbelegges mens sukkeravgiften holdes nede. Her bør det være mer fremoverlent og nyansert tenkning. Forebygging av diabetes skjer ikke på legekontoret, men i hverdagen, og det er politiske tiltak som trengs.

Anne-Marie Aas:

– Tekniske hjelpemidler og gode treningsmuligheter

Hva må til for å bedre diabetesbehandlingen?

– Vi er nødt til å sørge for at alle med diabetes har tilgang til god og oppdatert fagkunnskap i form av gode tverrfaglig diabetesteam på alle sykehus, men også at fastleger og kommunehelsetjeneste kan diabetes. Det må også være lik og gratis tilgang til alle tekniske hjelpemidler som kan gjøre hverdagen lettere for de som har diabetes. Støtten til det frivillige arbeidet som gjøres av organisasjoner som Diabetesforbundet bør økes, da det er et svært verdifullt supplement til det offentlige helsetilbudet.

Hvordan kan vi bremse veksten av diabetes type 2?

– Skal vi forebygge diabetes type 2 i befolkningen, så må vi forebygge overvekt. Det er mulig å forebygge, men sterke krefter driver fedmeepidemien. Ansvaret kan ikke overlates til enkeltindividet alene: Vi er avhengig av at myndighetene prioriterer fedmeforebyggende tiltak og sunne levevaner gjennom å gjøre sunn mat billigere (momsfritak) og usunn mat dyrere (økte avgifter), sørge for at sunn mat blir tilgjengelig for alle fra barnehage, skole og til arbeidsplassen.

Vi må ha strukturelle tiltak i planlegging av by og bygder som fremmer økt fysisk aktivitet, tilgang til friluftsområder og treningsmuligheter til alle, og stimulere breddeidrett.

Helsevesenet og kommunehelsetjenesten og frivillige organisasjoners sitt forebyggende helsearbeid må styrkes, slik at de som de som ønsker å gjøre noe med overvekten, får profesjonell veiledning, hjelp og støtte.

Ole Strand:

– Mer forskning og tiltak på samfunnsnivå

Hva må til for å bedre diabetesbehandlingen?

– Vi må ha mer forskning og utvikling av nye medikamenter, samt utvikling av utstyr til egenkontroll. Videre trenger vi en bemanning både i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten som gir nok tid til pasientene. Vi må oppruste kursingen av pasientene, som jeg har inntrykk av at er mangelfull.

Jeg tror også det er nyttig å systematisere kontrollene, for eksempel ved å bruke NOKLUS diabetesjournal. Til slutt må vi ha mer informasjon om diabetes på flere språk.

Hvordan kan vi bremse veksten av diabetes type 2?

– Hovedutfordringen er å fokusere på kosthold og livsstil på alle nivåer i samfunnet. Her er helsetjenesten mindre viktig, mens tiltak på samfunnsnivå er viktigere Eksempler er avgifts- og subsidiepolitikk, informasjonstiltak og tilbud i samfunnet som fremmer helsemessig gunstig livsstil.

Ane Wilhelmsen Langeland:

– Mer brukerstyring og mindre skremming

Hva må til for å bedre diabetesbehandlingen?

– Vi trenger mer tverrfaglig samarbeid, med mer psykologfaglig kompetanse inn i diabetesomsorgen og diabetesopplæringen. Flere psykologer bør være med i tverrfaglige diabetesteam.

Diabetesomsorgen må være mer brukerstyrt og behovsstyrt.

Hvordan kan vi bremse veksten av diabetes type 2?

– Vi bør fremme kunnskap om hvordan man kan hjelpe insulinet til å virke bedre. Det tror jeg hjelper mer enn propaganda og skaminduserende overskrifter i media. Vi bør jobbe for å endre synet på diabetes type 2 som noe en selv er skyld i og bør skamme seg for å ha fått.

Informasjonskampanjer og møter med medietopper hadde vært fint. Vi må ha mer fokus på hva en kan gjøre selv, heller enn skremming.

Jeg tror også på å øke kostnader på sukkerholdig og fettrik mat, og redusere kostander på mat som gjør det lettere for insulinet å virke. Her kan man samarbeide med Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og regjeringen.