Slik er din risiko – og dette bør du gjøre

– Lev så normalt som mulig innenfor rammene som gis, sier lege Kristian Furuseth.

Diabetes er definert som en risikofaktor for alvorlig koronasykdom (Covid-19). Men yngre og velregulerte personer med diabetes risikerer ikke mye mer enn «folk flest», mener ekspertene.

Samfunnet er i ferd med å åpne forsiktig opp igjen. Det gjelder både barnehager, skoler, arbeidsplasser og butikker. Selv om Melodi Grand Prix er avlyst og det kanskje ikke blir eliteseriefotball i år, vil mange med diabetes se mer enn husets fire vegger i tiden framover. 

Bør vi da dra på hytta? Bør vi strebe etter et enda jevnere blodsukkerverdier? Spørsmålene er mange.

Her er 13 spørsmål mange med diabetes lurer på, og svar fra to eksperter: allmennlege Kristian Furuseth, som også er veileder på Diabeteslinjen, og Trond Geir Jenssen, medisinsk rådgiver for Diabetesforbundet, og til daglig overlege ved Oslo universitetssykehus.

Hvorfor har egentlig vi med diabetes høyere risiko?

Trond Geir Jenssen: Det er ikke nødvendigvis diabetes i seg selv som gir økt risiko. Vi støtter oss på statisikk, og den forteller oss at organkomplikasjoner ofte er en faktor for dødsfall av covid-19.

Organkomplikasjoner som hjertesvikt og nyresvikt opptrer oftere hos de med diabetes, og det kan forklare noe av sammenhengen. Det kan gjerne være organkomplikasjonene som gir alvorlig forløp, heller enn diabetesen i seg selv.

I tillegg er høy alder den største risikofaktoren for alvorlig forløp og død ved covid-19. Diabetes type 2 opptrer oftere hos de eldre, og det er gjerne de eldre som dør av sykdommen. Denne siste forklaringen gir derfor en statistisk sammenheng.

Alder og diabetes opptrer med andre ord samtidig, men diabetes er ikke nødvendigvis årsaken til at pasienten døde. Alderen er nok det viktigste.

Har folk blitt alvorlig syke og dødd av syreforgiftning (ketoacidose) – fordi blodsukkerverdiene er vanskeligere å regulere under sykdom, slik det er med influensa? 

Trond Geir Jensen: Vi vet ikke svaret på dette ut fra det vi ser i statistikken. Det gjøres ikke noe skille mellom diabetes type 1 og diabetes type 2 i statistikken på alvorlig forløp av covid-19. Da snakker jeg om statistikk fra land med høy forekomst av sykdommen, for eksempel Kina og Italia. Derfor vet vi ikke om alvorlig forløp har noe å gjøre med økt forekomst av ketoacidose.

Er det noen forskjell i risikoen for personer med diabetes type 1 og 2, mellom de som er helt avhengig av insulin, og de som bruker bare litt blodsukkersenkende tabletter?

Trond Geir Jenssen: Vi vet som sagt ikke om det er noen forskjell på type 1 og type 2 når det gjelder i risiko for alvorlig forløp av covid-19. Men vi vet at febersykdom som covid-19 generelt øker insulinbehovet under sykdommen, og det kan være en utfordring spesielt hos de med diabetes type 1.

Kroppen blir mer resistent mot insulineffekten, og du trenger høyere insulindoser enn vanlig for å holde blodsukkeret under kontroll. Som en tommelfingerregel sier vi at insulinbehovet øker med 25 prosent for hver grad temperaturen er over 37.5 grader, men det kan være stor variasjon fra person til person.

Lær mer om hvordan du regulerer sykdommen i denne videoen:

Har jeg høyere risiko dersom jeg har høyt blodtrykk, men tar medisiner mot det – slik at blodtrykket da har normale nivåer?

Trond Geir Jenssen: Dette vet vi heller ikke. Høyt blodtrykk er en risikofaktor ifølge statistikken. Men også her er det usikkert om det er selve blodtrykket eller noe annet som gjør at pasienten får alvorlig forløp.

Det kan være så enkelt som at også høyt blodtrykk opptrer hyppigere blant de eldre, og at de med høyt blodtrykk også har økt forekomst av hjertesykdom og nyresvikt. Men vi vet ikke dette sikkert.

Hvor stor forskjell i risiko er det mellom de som har uregulerte og regulerte blodsukkerverdier?

Trond Geir Jenssen: Vi vet at høye blodsukkerverdier gjennom døgnet øker risikoen for syreforgiftning. Dette gjelder spesielt for diabetes type 1, og veldig sjelden ved diabetes type 2.

Det er derfor veldig viktig å holde blodsukkeret godt kontrollert under febersykdom. Det skal helst ikke være høyere enn 10 ved de fleste målingene. Mange med diabetes type 1 bruker sensor og har god kontroll på dette.

Dessuten vet vi at kronisk høye blodsukkerverdier setter ned forsvarsevnen til eget immunsystem. Men vi vet ikke hva det kan bety for forløpet av covid-19. Uansett vil jeg si at det er viktig å holde blodsukkeret under kontroll dersom du har annen sykdom i tillegg til diabetes.

Her kan du se Trond Geir Jenssen snakke om de oftest stilte spørsmålene:

Hvilke personer med diabetes har aller høyest risiko?

Trond Geir Jenssen: Mest trolig de eldre med diabetes og organsykdom. De med diabetes type 1 må holde god kontroll på blodsukkeret sitt.

Bør vi ha fokus på å ha enda mer jevne blodsukkernivåer nå enn i normale tider? 

Kristian Furuseth: Jevne blodsukkerverdier er alltid viktig, også nå. Det viktigste for alle risikogrupper nå er å leve så normalt som mulig innenfor rammer som ikke øker risikoen for å bli smittet.

Trond Geir Jenssen: Egentlig bør det fokuset vi har på blodsukkeret fra før være bra nok. Vi har gode nasjonale retningslinjer med anbefalte nivå for langtidsblodsukker. 

Det er hvis du får annen sykdom, som for eksempel covid-19, at du må være spesielt oppmerksom på at blodsukkeret ikke går for høyt. Det gjelder spesielt de som har diabetes type 1, og som har spesiell risiko for å utvikle syreforgiftning.

Du har god kontroll dersom de fleste målte blodsukker-verdiene gjennom dagen ligger lavere enn 10.

Bør personer med diabetes gjøre noe spesielt for å minske risikoen for å bli smittet – utover det alle andre må gjøre med håndvask, holde avstand og så videre?

Trond Geir Jenssen: Personer med diabetes har ikke økt risiko for smitte i forhold til de som ikke har diabetes, men de skal ta de samme forholdsreglene som alle andre.  De skal følge de vanlige anbefalingene som myndighetene gir til alle. 

Bør personer med godt regulert diabetes være enda mer forsiktige enn andre med å dra på hytta, gå på kjøpesenteret, og på kafeer?

Kristian Furuseth: Selv er jeg av den forsiktige typen, og jeg mener man fortsatt bør være forsiktig. Det tryggeste er å unngå smitte inntil vi finner effektiv behandling og/eller det foreligger en vaksine.

Trond Geir Jenssen: Nei, generelt ser jeg ingen grunn til det. Men dersom du er eldre enn 70 år og har hjertesvikt, lungesvikt eller nyresvikt, bør du nok være ekstra forsiktig med å omgås andre på offentlige steder. Er du usikker, bør du konferere med sin egen lege.

Dersom du har symptomer på hoste eller forkjølelse skal du uansett holde deg hjemme.

Fysisk aktivitet er viktig for personer med diabetes. Hva er det beste, å holde seg inne og ikke trene, eller å gå tur i parken, hvor det kan være mange andre?

Kristian Furuseth: Kom deg ut og hold avstand! Vær kreativ og finn steder ikke alle andre går. Ikke gå steder hvor det ikke er mulig å holde nok avstand.

Trond Geir Jenssen: Det er veldig fint å opprettholde fysisk aktivitet, men samtidig holde anbefalt avstand til andre.

Er det slik at du ikke har særlig ekstra risiko, og nærmest faller ut av risikogruppa, dersom du har diabetes, er under 60-65 år, og ellers er frisk og velregulert?

Kristian Furuseth: Jeg vil ikke si at man faller ut av risikogruppa, men i slike tilfeller er det veldig liten risikoøkning. Hvis du er velregulert og uten komplikasjoner, er det usikkert om du har vesentlig forhøyet risiko.

Trond Geir Jenssen: Ja, den kunnskapen vi har til nå, tilsier det. Men du skal følge de vanlige anbefalingene som befolkningen ellers.

Hva er spesielt viktig å huske på nå når skoler og barnehager og flere andre steder åpner igjen?

Trond Geir Jenssen: Barn med diabetes bør få delta i vanlig skolegang på lik linje med andre barn. Spesielle unntak gjelder for barn som har annen organsykdom som for eksempel lungesykdom, eller spesielle sykdommer med immunsvikt, eller hvor pårørende i hjemmet har risikosykdom. I slike tilfeller bør du konferere med egen lege om hva som er tilrådelig. Ellers vil jeg tilrå at folk følger de generelle anbefalingene.

Les mer om skolestart for barn med diabetes her:

Hvor trygt er det å sende barna tilbake?

Barn med diabetes kan gå på skolen og i barnehagen

Hva bør være terskelen for ikke å gå på jobb for personer med diabetes?

Kristian Furuseth: Det finnes ikke et definitivt svar på det spørsmålet. Nå fremover anbefales primært hjemmekontor. Dersom det ikke er mulig bør du forsøke å finne andre løsninger. Sykmelding er ikke å anbefale. Men en del med diabetes vil måtte bli sykmeldt fordi det er eneste løsning, og det synes jeg er helt OK i den situasjonen vi er i.

Få flere råd om jobb i denne videoen: