Mange ble engasjert av saken om Karoline Thorbjørnsen, som var nær syreforgiftning da hun fødte. Flere forteller om lignende problemer i kommentarfeltet hos oss på Facebook. 

– Hun er dessverre ikke alene om den erfaringen ...😔  Har førstehånds kunnskap om det samme. Man er veldig alene om ansvaret for sin dia1, selv i akutte helsesituasjoner, skriver en kvinne.

– Min store skrekk ved fødslene var å miste kontrollen, ikke smertene! Jeg måtte for all del klare å styre blodsukker mitt selv! Og med litt hjelp fra ektemann klarte vi dette, med stor lettelse fra jordmødrene som var glad for at de slapp, skriver en annen.

– Mye ansvar på fødende mor og vordende far 😥 Mannen målte blodsukker og jeg satte insulin på meg selv under fødsel. Jordmor hadde ingen oversikt på blodsukkernivåer eller hvor mye insulin som ble satt og når, skriver en tredje.

Svarer på spørsmål om fødsel

Lege Elisabeth Qvigstad var intervjuet i NRK-innslaget om saken. Hun jobber ved  avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved Oslo universitetssykehus.

I NRK-intervjuet anbefalte hun at far eller annen familie kan hjelpe til med blodsukkerkontrollen ved fødselen.

– Blir det ikke feil å legge dette ansvaret på kvinnen selv eller partneren?

– For mange er det en god idé å måle selv eller la partneren gjøre det, mener Qvigstad.  – Kvinner med diabetes er opptatt av å ha kontroll på blodsukkeret og har rutine på det. Men de skal selvsagt få hjelp til dette om nødvendig. Dersom ingen andre kan eller vil måle, så skal jordmoren måle blodsukkeret. Jordmoren har dokumentasjonsplikt under fødselen, så blodsukkeret må måles og dokumenteres, sier overlegen.

Les spørsmål og svar om fødsel og diabetes under hovedsaken

Komplikasjoner under fødselen er to til fire ganger vanligere for kvinner med diabetes enn andre fødende, opplyser Qvigstad. Situasjonen har likevel bedret seg, sier hun.

– Tidligere var risikoen for komplikasjoner mye høyere i svangerskap med diabetes type 1. Det er begrenset med nye data tilgjengelig, men tall fra de siste 10-15 årene tilsier at det heldigvis er færre tilfeller nå: et sted mellom 0-7 episoder per år, sier Qvigstad. 

Skjer også ved andre innleggelser

Syreforgiftning (ketoacidose) hos pasienter ved sykehus oppstår ikke bare ved fødsler. Det ble målt 750 tilfeller ved sykehus per år for noen år siden, forteller Qvigstad. Mange av dem skjer riktignok ved diagnose eller utløses av infeksjonssykdommer.

Årsaken til at fødsler får mye oppmerksomhet, er at de varierer over tid og er mindre forutsigbare enn planlagte operasjoner.

Det er svært viktig at du opplyser om at du har diabetes når du legges inn på sykehus.

– Helst bør du kontakte din diabetesbehandler i forkant av en operasjon. Da kan du få tilsyn og få justert doser midlertidig. Inngrep hos personer med diabetes må planlegges. Insulin må ofte justeres på grunn av alt fra feber og uvant mat til annen medikamentbruk, sier Qvigstad.

 

Spørsmål og svar om diabetes og fødsel

HVEM SVARER?

  • Overlege Elisabeth Qvigstad ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo /Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Aker/Rikshospitalet 
  • Fødselslege, PhD Patji Alnæs-Katjavivi ved Oslo Universitetssykehus, Kvinneklinikken, Ullevål

 

Kan alle med diabetes få problemer med blodsukkeret under fødselen?

Alle som bruker insulin kan utvikle både høye og lave blodsukkerverdier. Det er i hovedsak kvinner med diabetes type 1 som i tillegg kan utvikle syreforgiftning (ketoacidose). Dette er farlig for både mor og barn.

 

Hva er farligst? Høyt eller lavt blodsukker?

Lavt blodsukker er enklere å behandle enn høyt blodsukker, som krever insulin. Erfaringsmessig er det sjelden at mor får farlig lavt blodsukker under fødsel.

 

Hva kan skje med babyen ved blodsukkerkomplikasjoner?

Barnet kan få syreforgiftning (ketoacidose) når mor får det. Barnet kan også utvikle føling (hypoglykemi) under fødselen. Risikoen for disse komplikasjonene er mindre dersom morens blodsukker er mellom 4 og 7 mmol/l under fødselen.

Stress og økt hjerterytme hos fosteret kan også utvikle seg raskere hos fødende kvinner med diabetes type 1. Fødeavdelingen må derfor ha utstyr som sikre kontinuerlig fosterovervåkning i aktiv fødsel.

 

Er sykehusene oppmerksomme nok på å unngå føling hos nyfødte?

Det korte svaret: Ja. Hos oss er vi oppmerksomme og har gode rutiner på barselspost. Ikke alle barn må overflyttes til nyfødtavdelingen på Ullevål på grunn av lavt blodsukker, og ingen kvinner med diabetes type 1 flyttes direkte på barselhotellet eller hjem.

Rutiner på barsel varierer fra sykehus til sykehus. Ved noen sykehus legges alle barn direkte på nyfødt til observasjon.

 

Hva er egentlig en fødeplan, og hva står i den?

Fødeplanen er et arbeidsdokument som følger retningslinjene , der kvinnens ønsker også blir hørt. Her kan det også tas høyde for andre kompliserende faktorer som for eksempel epilepsi eller annen kronisk sykdom.

Fødeplan legges normalt med jordmoren hvis endokrinolog ikke er involvert. Diabeteslegen lager en plan for insulinbruken og deltar eventuelt i drøfting med fødselslegen om selve fødselen.

Kvinnene kan gjerne skrive ned sine ønsker. For kvinner med vanskelige fødsler bak seg kan dette være en god måte å forberede seg på.

 

Hva må sykehusene gjøre før og under diabetesfødsler?

• Det bør finnes standardiserte retningslinjer for hvert sykehus som benyttes av personalet.

• Helst bør den fødende følges opp av både endokrinolog og fødselslege, slik at eventuelle svangerskapskomplikasjoner kan oppdages underveis. Endokrinologen lager da planen for insulinbruk, som tilpasses kvinnens egen insulinbruk.

• Klar informasjon er viktig. Mye muntlig informasjon blir glemt, så den bør gjentas og gjerne gis skriftlig. Planene om insulinbruk må være tilgjengelig i journalsystemet for jordmødre og fødselsleger.

• Det bør finnes en fødeplan. Insulindoser skal være avklart i forkant og være tilgjengelig i journal.

• Det er viktig at kvinnen kjenner planene for insulindosering når riene blir regelmessige og under fødselen. Det er også aktuelt å sette insulin hvis det er vanskelig å få kontroll på blodsukkerverdiene.

• Sykehus bør også ha en nyfødtavdeling med barneleger tilgjengelig hele døgnet.

• Personalet bør sørge for at blodsukkeret ligger mellom 4 og 7 mmol/l under aktiv fødsel.

• Fosteret må overvåkes kontinuerlig under aktiv fødsel.

• Under et keisersnitt skal anestesipersonale følge med på blodsukkeret. Det er også her aktuelt å sette insulin hvis det er vanskelig å få kontroll på blodsukkerverdiene.

• Det nyfødte barnet må sjekkes for lavt blodsukker etter fødselen.

  

Hva bør den fødende gjøre?

• Snakk med jordmoren før fødselen om hvordan en normal fødsel foregår.
• Kvinner med diabetes type 1 kjenner sin egen diabetes best og kan gjerne måle blodsukkeret selv. Blodsukkeret må måles minst hver time under aktiv fødsel. Partneren eller en annen ledsager kan hjelpe under fødselen.


Hvordan skal insulinbruken være under fødselen?

  • Kvinner som bruker injeksjoner skal ta en redusert dose langsomtvirkende insulin når riene har blitt regelmessige. Dette skal vi ha planlagt i forkant.
  • Hvis kvinnen bruker insulinpumpe bør hun ha fått hjelp til å lagre et «etter fødselen»-program, der det brukes en funksjon for midlertidig basaljustering. Da kan kvinnen lett redusere basaldosen dersom blodsukkeret blir lavere enn ønsket.
  • Hvis kvinnen bruker kontinuerlig vevsglukosemåler (CGM), må hun kjenne til at denne ikke er så presis når blodsukkeret er i rask endring, eller når blodsukkeret stiger ved stress eller smerter. Kvinnen bør også ha med utstyr til å måle i fingeren.
  • Planen for insulinbruk blir mer detaljert beskrevet i den nye versjonen av veileder i fødselshjelp, som kommer sommeren 2020. Blant annet kommer det flere detaljer om pumpebruk under fødselen.

Bør pumpebrukere være spesielt oppmerksomme?

Det er viktig å melde fra dersom blodsukkerverdiene ikke reduseres ved insulinboluser. Da må du heller få injeksjoner eller infusjon. Syreforgiftning kan utvikle seg raskt dersom insulinpumpen stanses og du ikke får insulin på annet vis.

Slangen må ikke løsne eller bli tett, eller insulinpumpen stanses, så sant ikke insulin skal gis på annet vis. Det er viktig å ha med nok insulin og utstyr til å bytte nål om nødvendig.

 

Hva kan man gjøre for å hindre at det går galt?

Kvinner med type 1 har økt risiko for komplikasjoner i svangerskap. Derfor får de tilbud om hyppigere kontroller hos gynekologen gjennom svangerskapet, der vi følger med på fosterets vekt og trivsel.

Store barn er vanlig hos flere med diabetes type 1. Derfor får de tilbud om igangsetting allerede to uker før termin. Kontrollene vil også hjelpe å avdekke hurtig fostervekst slik at fødselen kan planlegges før fosterets størrelse kan skape utfordringer med forløsningen.

Generelt er det viktig å ha gode prosedyrer for blodsukkermåling, fostermonitorering og følge disse, for eksempel heller måle ofte dersom kvinnen ikke virker i form.

 

Er retningslinjene for fødende med diabetes gode nok? Bør de for eksempel være mer eller mindre detaljerte?

Det er vanskelig å ha retningslinjer som passer alle, alltid. Men de er detaljerte nok. Samtidig kan ikke retningslinjer være for detaljerte, da blir det vanskelig å lete frem informasjonen når det haster.