Robin går sine egne veier – på hendene

– Jeg kan klatre opp i det treet og henge i greina, sier Robin Bryntesson og peker opp på den 40 meter høye, tykke furua som står ved Storsjöstranden i Östersund. 

– Det er for høyt, Robin, sier Frida Linnér og legger til at greinene dessuten ser morkne ut. 

Han er gass, hun er brems

Robin og Frida er ikke gift ennå, men har delt 17 år sammen. Hun er firkantet, han er fleksibel. Han gasser, og hun bremser. De supplerer hverandre, for det Robin mener er kjedelig, mener Frida er morsomt, og omvendt. Det passer fint at hun står for strukturen og han det spontane når de driver familieforetaket Sockertoppen sammen. 

Drakk som en kamel, tisset som en hest

Robin Bryntesson er født i den lille bygda Rossön i Jämtland midt i Sverige. «Den lille gutten i den store, rosa lua», ble han kalt av medbygdingene, siden han alltid gikk langrenn frenetisk i en for stor, rosa lue som hele tiden gled ned og dekket øynene. Langrenn var det han levde for, og han opplevde et veldig løft da han begynte på skigymnaset i Sollefteå.  

– Det var himmel på jord. Jeg tok store byks treningsmessig. I Rossön hadde jeg bare sett elger og bjørner, men her fantes det jenter, sier han og ler. 

Hans beste inntil da var en 38.-plass i ungdoms-SM. Nå gikk han til gull i junior-SM som 16-åring. 

– Etter konkurransen gikk luften ut av meg, og jeg fortalte far at jeg drakk som en kamel og tisset som en hest. 

Robins far, som har diabetes, målte blodsukkeret på Robin, og det sto «high» på måleren. 

– Far har aldri snakket om det. Jeg visste at han hadde det, men jeg visste knapt hva det var.

Ble manisk 

Da legen bekreftet at Robin hadde fått diabetes type 1, gjorde Robin som han pleier å gjøre: Han gikk sin egen vei. Han lyttet ikke da legen sa at han ikke lenger kunne trene på den måten han har gjort hele livet. Stavgang i 30 minutter per dag var det legen anbefalte. I stedet ble Robin trigget av legens ord. Han ville bevise at det går an å være skiløper på elitenivå og samtidig ha diabetes.

– Jeg testet mye forskjellig, sendte masse pulsfiler og blodsukkerkurver til legen Peter Adolfsson i Göteborg. Slo meg selv med staven for å fremkalle adrenalin og på den måten høyne blodsukkeret, hvis det var nødvendig før eller under konkurranse. Det er ikke noe jeg anbefaler. Jeg ble manisk og levde bare for ski og diabetes.  

Trigget av legen

På merittlisten står et junior-VM gull og to U-23-VM-gull, blant annet i Stryn. Der knep Robin gullmedaljen foran Marcus Hellner og Petter Northug. Det ble SM-gull og SM-sølv i lagsprint og i verdenscupen, og en seier i lagsprint i Vancouver med Emil Jönsson. Under Paralympics i Pyeongchang i 2018, var Robin guide for blinde Zebastian Modin da han tok sølv i sprintkonkurransen. For hver fremgang og hver gang Robin passerte mållinjen, var det legens ord han tenkte på.

– Sprint er kanskje den verste idretten å holde på med hvis man har diabetes, siden der er mye av og på. Jeg kunne holde samme fart som vennene mine, og mange ganger tenkte jeg på legen som sa at jeg ikke ville klare dette. Det trigget meg til å bevise for oss begge to at det går.  

Idrettsleir for barn og ungdom

Det som er blitt det beste av alt for Robin, er ideen som ble formet på en pizzakartong en natt, nemlig Sockertoppen. I 2011 startet han og Frida en leir for barn og ungdom med diabetes, der de forsøker å vise at ingenting er umulig, tross sykdommen. 

– Alle mine prosjekter er gjennomsyret av diabetes. Jeg har prøvd å gjøre noe bra ut av det. Sockertoppen handlet om å ta det beste fra langrennsverdenen og det beste fra diabetesverdenen, og smelte det sammen. 

Egentlig hadde han hatt tanken allerede som 16-åring, da han fikk beskjeden om at han hadde fått diabetes. Han begynte da å google på om det fantes idrettsleirer for ungdom med diabetes, men fant ingenting. I stedet skapte han sin egen, og den har rullet videre siden starten, med opptil 200 deltagere. Hjemmesiden pleier å krasje når de åpner for påmelding, og etter bare et par minutter er alle plasser fylt. Siden Robin ikke vil tjene penger på barn, får de inn pengene selv fra sponsorer og salg av rosa klær.

Solgte én krukke tyttebærdessert

I starten var kanskje ikke forretningssansen Robins sterke side. Han produserte sukkerbiter i plastelina som man kunne henge på jakken, men de viste seg å være dyrere å fremstille enn de ble solgt for. Et annet eksempel var da Robins far forbauset tok imot to paller med glasskrukker og lokk i Rossön. 

– Jeg plukket mye bær med mormor som barn, og jeg tenkte at jeg skulle selge «Rossö-Robins sure tyttebær gjør deg glad». Jeg mener det er den perfekte desserten for folk med diabetes, men solgte vel bare én krukke, sier han og ler. 

Mye annet har gått bra for Robin: rulleski gjennom Sverige for å samle inn penger til Sockertoppen, YouTube-serien «High and Low» som Robin gjorde sammen med Peter Jihde, og som handler om diabetes og idrett, «Diabetespodden» som Robin og Frida produserer sammen, og Sockertoppen som vokser jevnt og trutt. Robin medvirker i ulike mediesammenhenger, og var Nicolay Ramms sidekick under VM-sendingene på NRK. Han er også med på eventer og forelesninger, og foreleste i Oslo i fjor. Og tyttebærdesserten med den hemmelige oppskriften har blitt servert mange ganger som dessert på leiren Sockertoppen. 

Sta og målrettet

– Nei, jeg gir opp, han lytter jo aldri, sier Frida og ser opp mot furua. Jernviljen og staheten gjør at Robin har en evne til å løfte blikket fra hindringene og se målet. Han må prøve noen ganger, men til slutt klatrer han opp i treet og klarer å henge i en grein – fortsatt kledd i den rosa lua, som ikke lenger er så stor. – Det gikk jo, roper han fra greina. 

 Denne artikkelen var på trykk i medlemsbladet Diabetes nummer 1/2020.