Koronaråd- og kunnskap endrer seg raskt. Artikkelen kan inneholde utdatert informasjon. Besøk diabetes.no/nyheter for å lese de nyeste artiklene, og finn informasjon på vår samleside Her finner du svar om diabetes og koronavirus
De første tallene om koronasmitten gjorde mange med diabetes nervøse. Tallene fra Kina viste at 7,3 prosent av de som døde, hadde diabetes. Men disse tallene sa ingenting om alder og eventuelle andre sykdommer. Senere gikk Folkehelseinstituttet ut og presiserte at folk med velregulert kronisk sykdom, eksempelvis diabetes uten senkomplikasjoner, trolig ikke har høyere risiko for alvorlig sykdom.
Nå er det kommet tall fra Italia som utfyller bildet litt mer. Der er dødsprosenten høyere. 35 prosent av dem som er døde av koronaviruset i Italia, hadde diabetes. Men to andre faktorer preger dette tallet:
- Snittalderen på de døde er nesten 80 år.
- Dette tallet sier heller ingenting om hva personenen med diabetes eventuelt hadde av andre sykdommer.
– Jeg vil tro at den høye forekomsten av diabetes delvis skyldes aldersgruppen man beskriver, mer enn diabetesrisiko for død i seg selv, sier Trond Geir Jenssen, overlege og professor ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet og medisinsk rådgiver for Diabetesforbundet.
99 prosent hadde andre sykdommer
De generelle tallene fra Italia viser at annen sykdom er avgjørende. Så godt som alle – 99 prosent – av dem som er døde, led av en eller flere sykdommer. Det viser analysen gjort av Italias nasjonale helseinstitutt (ISS):
- 75 prosent hadde høyt blodtrykk.
- Rundt 30 prosent hadde hjerte- og karsykdom.
Jenssen tror det er flere tilfeller av hjertesykdom, nyresykdom og andre organkomplikasjoner blant dem med diabetes enn dem uten.
– Det vil være en annen årsak til at diabetes slår ut i statistikken. Den høye forekomsten av høyt blodtrykk er nok også mer ut uttrykk for organkomplikasjoner enn blodtrykket i seg selv, tror Jenssen, som likevel ikke vil dra konklusjoner fra tallene.
– Det er store forskjeller mellom nasjoner, så man må være forsiktig med å tolke slike tall, sier han.
For eksempel har flere eldre diabetes type 2 i Italia. Færre enn ti prosent av dem over 65 år har diabetes type 2 i Norge. I Italia gjelder dette 17 prosent, ifølge Instituto Nazionale de Statistica.
Ikke like høy smittealder i Norge
Bare 17 av de døde i Italia var under 50 år gamle. De døde under 40 år var alle alvorlig syke da de ble smittet. Gjennomsnittsalderen på smittede er 63 år. Det viser tallene fra ISS, som bygger på informasjon om noen av de første som døde av viruset.
Denne uka meldte VG om norske tall i en rapport av Norsk anestesiologisk forening. Den viste:
- 34 personer er blitt lagt inn på sykehus for intensivbehandling for koronassykdom (Covid-19).
- 22 av disse hadde andre sykdommer, som kreft, astma og andre hjerte-, lunge- og karsykdommer.
- 11 av personene var under 50 år. To personer var under 25 år.
- 26 av de 34 innlagte var menn.
Samtidig er gjennomsnittsalderen på smittede i Norge ganske lav sammenlignet med andre land, 46 år. Årsaken til det lave alderssnittet kan være at mange av de første smittede var middelalderende som var på skiferie i Alpene.
Klart farligst for eldre
Inntil nå er sju personer døde av viruset i Norge. Alderssnittet på de første fem døde er 89 år, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI). Alderen på de to andre døde er ikke regnet inn i gjennomsnittet, men også disse to er eldre.
79,5 år er gjennomsnittsalderen på dem som har dødd i Italia. Også i Kina var det i hovedsak eldre som døde av viruset. Kina fant at dødsraten blant dem over 80 år var så høy som 21,9 prosent. For dem i 70-årene falt dødsraten til 8 prosent.
– Igjen må man ta høyde for at dette er tall fra Italia, og med mulighet for nasjonale forskjeller. Men tallene fra Italia ligner på tallene fra Kina ved at den største risikoen for død er blant de eldre, og fortrinnsvis hos dem som har organsykdom fra før, sier Jenssen.
I forhold til hvor mange som har fått påvist smitte, troner Italia på toppen med en dødsrate på over 8 prosent. Men prosenten er regnet ut fra de omtrent 36.000 registerte smittetilfellene. Mange er ikke testet. Trolig har 100.000 blitt smittet, anslår Italienske Fondazione GIMBE, ifølge ABC Nyheter. Dødsraten kan reelt være nede på 2-tallet, i tråd med resten av verden, anslår GIMBE.
Få svar på spørsmål om korona her
Koronaviruset
- Det finnes ennå ingen vaksine mot det nyoppdagede viruset.
- Et utbrudd startet i byen Wuhan i Kina i desember 2019. I starten ble det derfor kalt wuhanviruset.
- Siden ble det oppdaget at viruset tilhører coronafamilien. Kjente sykdommer fra andre coronaviruser er MERS og SARS. Det formelle navnet på denne sykdommen er COVID-19, mens viruset formelt kalles SARS-CoV-2.
- Viruset gir luftveisinfeksjon. De fleste blir mildt angrepet, men noen får lungebetennelse. I verste fall gir viruset akutt lungesvikt.
- Stadig flere smittede og døde blir registrert, du kan følge utviklingen i verden på denne nettsiden.
Kilder: Folkehelseinstituttet, WHO