– Jeg blir forbannet av uvitenhet om diabetes type 2

– Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din? 
– Den største utfordringen er å regulere blodsukkeret. Jeg har også andre diagnoser som gjør at det i perioder er vanskelig å være så aktiv som jeg burde, eller få i meg de mengdene med mat jeg burde. 

– Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din? 
– Den påvirker psyken min mye. Jeg tenker på sykdommen hele tiden, og forsøker å gjøre alt jeg kan for å ha et velregulert blodsukker. Og jeg føler meg mislykket når jeg får høye målinger. 

– Hvor åpen og synlig er du? 
– Jeg er åpen om diagnosen min, og skjuler meg ikke når jeg måler blodsukkeret eller tar medisinen min. Jeg er også åpen om valgene mine av mat, alkohol og slike ting.

– Hva motiverer deg? 
– Barna mine og venninner motiverer meg til å stå på. Jentene mine på 19 og 27 tar meg med på gåturer, og tar hensyn til hva jeg kan og bør spise når de er ute og handler. Og de har blitt så flinke til å lese meg og kroppsspråket mitt. De vet når blodsukkeret mitt er lavt og sørger for at jeg får det opp igjen. Dét er motiverende, og det er trygt å ha dem rundt seg.  

– Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat? 
– Jeg er blitt mer bevisst på hva jeg spiser, og ser at det jeg putter i munnen har stor innvirkning på blodsukkeret, og på hvordan jeg har det både fysisk og psykisk.

– Hva med fysisk aktivitet? 
– Jeg forsøker å være litt aktiv hver dag. Enten gåturer alene eller sammen med de nærmeste. Jeg liker å gå turer i skogen, det er mange fine turområder på Flekkerøy.

– Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet? 
– Når folk sier at det er selvforskyldt, og at jeg bare har meg selv å takke, blir jeg FORBANNET! Eller hvis andre tar valg på mine vegne, som at jeg for eksempel ikke skal ha dessert fordi jeg har diabetes.

– Hva er det beste du har opplevd? 
– Det beste er vel da jeg begynte å være aktiv i Diabetesforbundet. Her har jeg lært utrolig mye, og har fått mange gode venner som jeg kan dele erfaringer med. Også det at jeg har lært å lytte til kroppen min.

– Og det verste? 
– Når jeg mister kontrollen ved lavt blodsukker. Jeg endrer personlighet, fram til jeg har fått opp blodsukkeret. Jeg merker det ikke selv, men de som er rundt meg, merker det fort. Det er ganske ubehagelig å bli en person jeg absolutt ikke har lyst til å være. Jeg blir sur og ustabil.

Denne artikkelen var på trykk i medlemsbladet Diabetes nummer 5/2020. Som medlem av Diabetesforbundet mottar du bladet fire ganger i året.