Koronaråd- og kunnskap endrer seg raskt. Artikkelen kan inneholde utdatert informasjon. Besøk diabetes.no/nyheter for å lese de nyeste artiklene, og finn informasjon på vår samleside Her finner du svar om diabetes og koronavirus
– Vi er bekymret for hamstring av legemidler generelt, og insulin er et særlig kritisk legemiddel, sier kommunikasjonssjef Jostein Soldal i Apotekforeningen.
Han kommenterer en sak fra TV2.no, om en mann fra Grimstad som ikke fikk insulin fordi det var tomt på apoteket torsdag 12. mars. Mannen måtte vente på ny forsyning fra Oslo, som skulle komme dagen etter.
Lørsdag 14. mars ble det klart at Legemiddelverket innfører rasjonering av insulin. Apotekene skal ikke utlevere legemidler for mer enn maks én måned av gangen, ned fra tre måneder. Legemiddelverket ber også apotekene om å kontrollere at ikke pasienter henter ut mer.
Folk henter ut alt og mer til
Stadig flere personer med diabetes er nervøse for forsyningene. På Facebook-grupper for personer med diabetes, sier flere at de har hentet ut hele resepten på tre måneder. Andre diskuterer muligheten for å forsøke å hamstre mer – og få så mange legemidler som mulig.
Selv om myndighetene følger med, beroliger de at lagrene er langt fra tomme for insulin.
– Insulinproduksjonen er robust, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk til Diabetesforbundet.
Insulin står på en liste over viktige legemidler som det er et beredskapslager av, nok til to måneders forbruk.
– I tillegg har grossistene et lager for to-fire ukers forbruk, samt at apotekene har et lager på én-to ukers forbruk, sier seniorrådgiver Kirsten Hjelle i Helsedirektoratet.
Det betyr at insulinlagrene er fulle for cirka tre måneders forbruk.
– Stor fordel
Mye insulin produseres dessuten i Danmark, i motsetning til mange andre legemidler som produseres i Kina.
– Produksjon i Danmark er en stor fordel i dagens situasjon, sier Hjelle.
Diabetesforbundet har spurt både Helsedirektoratet, Statens legemiddelverk og landets største apotekkjede, Apotek 1, om leveransesituasjonen for insulin. Alle beroliger.
– De tre store insulinprodusentene Novo Nordisk, Sanofi og Eli Lilly har fabrikker over hele verden. Det er liten risiko for insulinmangel, sier Madsen i legemiddelverket.
Han påpeker at situasjonen er vanskelig for andre pasientgrupper, blant annet for de som trenger antibiotika.
Arbeid med lager lagt på is
Diabetesforbundet har tidligere skrevet om at helsemyndighetene ønsker å utvide beredskapslageret av viktige legemidler, slik at lageret skal vare i tre måneder, i tillegg til lagrene til grossistene og apotekene.
Det skal også være flere legemidler på listen, blant annet de blodsukkersenkende tablettene metformin.
Men på grunn av koronaviruset er dette arbeidet nå lagt på is.
– Vi arbeider i stedet med andre hurtigtiltak for å sikre legemiddelforsyningen i Norge, sier Steinar Madsen.
Diabetesforbundet mener:
– Vi har stor forståelse for at mange med diabetes er bekymret og føler på usikkerhet nå, sier Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet.
Han opplyser at forbundet er i kontinuerlig dialog med helsemyndighetene og forbundets egen medisinske rådgiver.
– Vi følger saken tett. Vi føler oss trygge på at vi har en god beredskap når det gjelder tilgang på insulin i Norge og at norske myndigheter gjør det som skal til for at vi ikke skal gå tomme, sier Allgot.
Rasjonering
Ett av tiltakene er at det er åpnet opp for å rasjonere legemidler. På kort varsel kan både grossister og apotek pålegges restriksjoner på både salg og utlevering av bestemte legemidler til kundene.
– Målet er å sikre rettferdig fordeling av de legemidlene som er tilgjengelige og unngå hamstring. Et eksempel på rasjonering kan være at en pasient får legemidler for bare en måned av gangen på apoteket, og ikke som vanlig for tre måneder, skriver Legemiddelverket på sine nettsider.
Kan nekte eksport
Et annet tiltak er å nekte eksport. Fordi insulin selges relativt billig i Norge sammenlignet med andre land, har importert insulin tidligere blitt eksportert ut igjen med god økonomisk fortjeneste for de som gjør dette.
Men denne uka ble det satt en effektiv stopper for denne muligheten for samtlige insulintyper som selges i Norge.
– Dersom det skulle bli en reell mangel på insulin, kan legemiddelverket nå hindre dette, sier Hjelle i Helsedirektoratet.
Ett år
Tirsdag varslet helseminister Bent Høie fra Stortingets talerstol om at koronasituasjonen kan vare svært lenge.
– Hovedbølgen av epidemien kan vare i et års tid, sa Høie da han orienterte Stortinget.
Helsemyndighetene kan ikke garantere fulle insulinlagre dersom epidemien varer så lenge.
– Vi kan ikke garantere noe som helst. Men vi gjør det vi kan, sier Kirsten Hjelle i Helsedirektoratet.
En vaksine mot korona vil heller ikke være klar før om minst ett år, trolig enda lenger, melder helsemyndighetene.
Flere kontakter oss også med bekymring for metformin og andre medisiner. Vi kommer tilbake med mer informasjon om dette.
– Bli hjemme
Stadig flere tar nå til orde for at risikogrupper, som personer med diabetes, nå må holde seg mest mulig hjemme – uten nærkontakt med andre.
– Personer med diabetes har større risiko for å utvikle alvorlig sykdom og dø, sa vaksineekspert Nancy Messonnier i etaten CDC, som har ansvar for smittsomme sykdommer på føderalt nivå i USA, til reportere tidligere denne uken.
Hun gir derfor personer med diabetes et krystallklart og svært dramatisk råd:
– Dersom koronaviruset kommer til nærmiljøet ditt er det best å fylle opp med medisiner og dagligvarer, og holde seg hjemme på ubestemt tid fremover, sa Messonnier ifølge den amerikanske TV-kanalen CNBC.
Stengte skoler og barnehager
Norske helsemyndigheter har foreløpig ikke kommet med slike dramatiske råd. Men myndighetene har stengt alle skoler og barnehager over hele Norge.
Diabetesforbundet har avlyst alle sine arrangementer, og tirsdag ble det kjent at Folkehelseinstituttet fraråder alle arrangementer med mer enn 500 deltakere. Kommunene kan dessuten nekte arrangementer med over 100 personer.
Fakta om koronaviruset
- Per 12. mars 2020 hadde 621 personer i Norge testet positivt på koronaviruset. Antall smittede øker kraftig fra dag til dag.
- Det finnes ennå ingen vaksine mot det nyoppdagede viruset.
- Et utbrudd startet i byen Wuhan i Kina i desember 2019. I starten ble det derfor kalt wuhanviruset.
- Siden ble det oppdaget at viruset tilhører coronafamilien. Kjente sykdommer fra andre coronaviruser er MERS og SARS. Det formelle navnet på denne sykdommen er COVID-19, mens viruset formelt kalles SARS-CoV-2.
- Viruset gir luftveisinfeksjon. De fleste blir mildt angrepet, men noen får lungebetennelse og noen få får akutt lungesviktsyndrom.
- 4718 personer er til nå døde av sykdommen (12. mars). Totalt er nærere 128 000 personer smittet i 116 land. Italia er hardest rammet etter Kina, med over 12 000 smittede.
Kilder: Folkehelseinstituttet, WHO og Johns Hopkins University
Har du spørsmål om koronasmitten?
Finner du ikke svar på fhi.no, kan du ringe Folkehelseinstituttets informasjonstelefon for publikum: 815 55 015.
Hvis du tror du kan være smittet, ring fastlegen din. Hvis du ikke får tak i fastlegen, ring legevakten: 116 117