Gradestokken har krøpet under null når vi kjører inn til Namsos. Vi krysser elva Namsen mens snøfnugg store som bomullsdotter laver tett ned. Vi skriver februar. Badesesongen er ennå langt unna, i hvert fall for de fleste av oss, men for noen er det høysesong.
Vi møter Kirsten Roll Steen og mannen Ola i huset på Tuva i Høknesåsen. Her har hun panoramautsikt mot Namsen. Den trønderske elva er godt kjent for både laks- og ørretfiskere, men det er en helt annen grunn til at Kirsten er så glad i den.
– Da jeg hadde influensa, sto jeg med kikkert og kikket lengtende ned mot vannet, forteller hun.
Kirsten er snart 50 år, kommer fra Tromsø, men har bodd i Namsos halve livet. Det var jobben som danse-lærer som førte henne til Trøndelag. Her møtte hun mannen Ola. Sammen har de datteren Natalie og sønnen Gard, samt Kirstens bonusdatter Ingrid.
Den spreke danselæreren har levd med diabetes type 1 i ti år. Det var da hun nærmet seg 40 hun ble brått syk og raste ned i vekt. Hun fikk kraftige kramper, syns-forstyrrelser, ble svimmel og ekstremt tørst.
– Formen ble stadig verre. Jeg er svært glad i å være ute i naturen, men plutselig orket jeg nesten ingenting lenger. Jeg hadde en rekke legebesøk, hvor legene foreslo kalsium, frukt og grønnsaker, hvile og så videre. Blod-sukkeret ble aldri målt, forteller hun.
Setter ekstra pris på ting
Til slutt begynte hun å google alle symptomene sine, og kom frem til at det kunne være diabetes hun hadde fått, noe hennes far også fikk da han var rundt 40. Det hele endte med at hun ble lagt inn på sykehus en uke, svært dehydrert og avmagret. Likevel var hun lettet over å ha fått en sykdom som hun tross alt kunne leve med.
– Diabetes er alvorlig, men det positive er at jeg har lært mye mer om betydningen av trening og kosthold. Livsstil og matvaner har endret seg, og hele familien spiser sunnere enn jeg tror vi ville gjort om jeg ikke var diabetiker. Sykdommen er ikke noe hinder, kanskje tvert imot. Jeg setter ekstra pris på ting, er takknemlig både for å kunne være ute og nyte naturen, sykle, padle og gå fjellturer. Jeg nyter også å spise god mat, jeg elsker sjokolade, ser mye film, leser, studerer, og liker å bare være inne og slappe av også.
For tre år siden kunne hun legge enda en hobby på lista. Kirsten hadde slitt med leddsmerter i flere år, da hun ble oppfordret av broren til å hive seg med på isbadingen neste gang hun skulle hjem til Tromsø. Han hadde selv slitt med leddsmerter og merket bedring av isbadingen.
Fra skrekk og gru til juhu!
– Og jeg bare tenkte, åh, skrekk og gru. Men jeg er veldig glad i å bade da, og det er jo et godt utgangspunkt, sier hun og ler hjertelig.
Så, en oktoberkald dag i Tromsø skjedde det. Kirsten hoppet i vannet, ikke bare én gang, men flere dager på rad, og opplevde et enormt kick.
– Jeg ble så glad og full av energi. Ikke minst stolt.
Jeg kom hjem med et stort smil og tenkte at det her skal jeg fortsette med.
Og slik ble det, tilbake i Namsos fortsatte Kirsten badingen og fikk med seg en venninne, og Ola som følgesvenn. Men etter noen måneder på land ble han lei av å stå og se på.
– Jeg fikk valget mellom å enten være med eller å stå og irritere meg over at jeg ikke var med, ta bilder og slikt. Nei, det hadde jeg ikke lyst til. Også er jeg gammel konkurransesvømmer, så jeg kunne liksom ikke stå på land og se på at de plasket og koste seg. Så da tenkte jeg søren heller, da hiver jeg meg med, forteller Ola.
Nå er de en gruppe på cirka 15 stykker som bader fast hver uke, gjerne flere ganger i uka. Selv kunne Kirsten tenke seg å isbade hver dag om hun hadde hatt muligheten til det. Effekten det har hatt på både kropp og sinn har mildt sagt vært formidabel, ikke minst på diabetesen.
Trenger mindre insulin
– Når jeg bader ofte, må jeg være obs på at blodsukkeret går mye fortere ned, jeg trenger mindre insulin når jeg bader et par ganger i uka. Det merker jeg med en gang. Det sitter også i lenge etterpå, gjerne tre-fire dager, som en god treningsøkt. Jeg plages også med frozen shoulder, men når jeg bader blir skulderen mykere. Generelt har jeg mye mindre sykdomsfølelse i kroppen. Jeg er sterkere, mer energisk, blidere og mindre syk. Jeg har sluttet å få de andre infeksjonene knyttet til diabetes som jeg ofte hadde tidligere. Det er helt spesielt, forteller hun.
Ola på sin side slet med hyppige luftveisinfeksjoner og bihulebetennelser, men heller ikke han har plagdes etter at de begynte å bade. Nå ønsker ekteparet at flere skal få oppleve de positive effektene av isbadingen. Kirsten har blant annet kontaktet den lokale diabetesgruppen sin, og tilbudt seg å holde både kurs og foredrag.
– Jeg har et brennende ønske om å spre gleden, opplevelsen og mestringsfølelsen isbadingen gir. Ikke minst kunnskapen om hvordan en kan trene seg opp til å kunne gjennomføre dette, og slik få oppleve hvordan det kalde vannet gjør deg varm og glad!
(Nesten) alle kan isbade
Hun forteller at alle kan isbade, med unntak av de som sliter med hjerteproblemer og høyt blodtrykk, for det er en stor påkjenning og sjokk for kroppen. Men du trenger verken å være trent eller friluftsmenneske. I gruppa har de hatt med badere fra 8 til 80 år. Dog kan det være lurt å øve seg litt i forkant, for eksempel med kalde dusjer.
– Nøkkelen er å kontrollere pusten.
Vi tar pusteøvelser på forhånd for å forberede oss på sjokket, forteller Ola, som innrømmer at han likevel gruer seg før hver gang han skal uti det iskalde vannet.
– For det er jo kaldt, erkjenner han. – Men det er veldig godt etterpå. Du får overskudd og et rush uten like. Mange sier at de gleder seg til å komme hjem og vaske huset etterpå, fordi de får sånn energi. I tillegg blir du tøffere av å takle det iskalde vannet. Da takler du bedre andre stressituasjoner også.
Dette må vi se med egne øyne. Det er på tide med et bad.
Livet blir mer fargerikt
Snødottene laver fortsatt ned når vi blir med Kirsten og Ola til Namsens bredd. Her møter vi en gjeng spreke damer som er i full gang med forberedelsene til dagens bad. Stemningen er god, de vitser og ler og lar seg ikke affisere av at temperaturen er på minussiden og at vannet de straks skal uti bare er to grader.
– Jeg har hatt så godt av de turene hit, det har holdt meg veldig oppe i en vanskelig tid med alvorlig sykdom i nærmeste familie. Den mentale siden er helt ubeskrivelig. Det samholdet og fellesskapet vi har, er også viktig. Også er det en hobby som ikke tar så mye tid. Det tar 20 minutter fra du drar hjemmefra til du er hjemme igjen, fordi vi er jo ikke her så lenge. Så det er ingen unnskyldning at man ikke har tid, sier Bodil Sofie Hanssen, som i likhet med Kirsten har diabetes.
Hun isbader ikke fullt så ofte som Kirsten, og har ikke merket så mye forskjell på blodsukkeret etter at hun begynte å bade for halvannet år siden, men hun mener at blodsirkulasjonen har blitt bedre.
– Jeg har merket at jeg får en annen ro i kroppen av å bade. Jeg sover bedre, og det gir enorm velvære. Jeg nyter alt sterkere. Livet blir rett og slett mer fargerikt, sier Kirsten med et stort og fornøyd smil.
Virker det?
Overlege Hans-Jacob Bangstad sitter i medisinsk fagråd i Diabetesforbundet. Han kan fortelle at han ikke har noen erfaring med isbading og diabetes. Bangstad henviser til en artikkel i det amerikanske helsenettstedet Healthline. Ifølge denne må både de med diabetes type 1 og type 2 være ekstra påpasselige med nedkjøling, siden disse har redusert evne til å opprettholde kjernetemperaturen under ekstreme temperaturforandringer. Samt at personer med hjerteproblemer og høyt blodtrykk bør unngå isbading.
For egen del legger Bangstad til at dette kan oppfattes som at isbading er potensielt farlig for både type 1 og 2. Uten dekning i forskning vil han understreke at isbading absolutt er tilrådelig dersom det ikke er holdepunkter for begynnende senkomplikasjoner. Poenget med isbading og hjerteproblemer og høyt blodtrykk gjelder i prinsippet også personer uten diabetes.
Gir isbading mer brunt fett?
Fører isbading til dannelse av brunt fett i kroppen, og virker det positivt på blodsukkeret?
Tekst: Sven Grotdal
Dette er spørsmålene – og hypotesen – i et dansk forskningsprosjekt, der 30 vinterbadere deltar.
– Vi ønsker å aktivere det brune fettet, fordi det forbrenner sukker og fett fra blodbanen, sier Susanne Søberg til det danske Diabetes-bladet da forskningsprosjektet var i gang i fjor vinter.
Og en vei å gå for å danne mer brunt fett er altså å utsette kroppen for kulde, mener hun. Det lille vi har av brunt fett i kroppen sitter rundt kravebeinet og ned langs ryggsøylen, og det har motsatt effekt av det hvite fettet, gjennom at det fyrer opp og forbrenner energi.
Susanne Søberg, som i fjor høst ga ut boka «Hop i havet» om nettopp vinterbading, mener at blodsukkerreguleringen teoretisk sett kan bli bedre for personer med diabetes type 2, fordi badingen det det iskalde vannet setter i gang forbrenning. Og deltakerne i den lille studien hennes er plukket ut deretter: Alle er over 40 år, overvektige og har forstadier til diabetes type 2.
– Tenk over det. Vinterbading er gratis, det er lett tilgjengelig, og det er for alle, sier Susanne Søberg, som er utdannet sykepleier og har tatt en doktorgrad i det som i Danmark kalles sunnhetsvitenskap.
ISBADEREGLER:
- Bad aldri alene.
- Varm godt opp, ikke frys før du skal bade.
- Gå rolig ut i vannet, fokuser på å puste kontrollert og rolig. Hyperventilering kan være farlig.
- Ha på ullue, ullsokker/dykkersokker og hansker. Hender og føtter blir kalde først.
- Ikke bad for lenge, kroppstemperaturen synker fort. Det er ingen konkurranse om å være uti lengst. Alle tar utgangspunkt i sin egen kropp og forutsetninger.
- Bli raskt varm etter badet, ha med gode varme ullklær og drikke.
- Ha med noe søtt og godt, gjerne varm saft, sjokolade eller te. Blodsukkeret påvirkes av badingen, særlig om du bader ofte.
- Ha med mobiltelefon for sikkerhet.
- Pass alltid på hverandre, følg med hverandre under badet.
- Bad aldri i alkoholpåvirket tilstand.
- Ikke isbad hvis du har hjerteproblemer eller høyt blodtrykk, påkjenningen kan være stor.
Denne artikkelen var på trykk i medlemsbladet Diabetes nummer 2/2020.