Høy puls og livsglede

– Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?
– Det er i det hele tatt å huske at jeg har diabetes. Jeg opplever ingen plager av noe slag, og har et ganske ukomplisert forløp selv om jeg ser at jeg over tid har dårligere insulinproduksjon. Jeg merker det særlig i forhold til kosthold, siden jeg alltid har vært glad i gjærbakst og norsk frukt om høsten. Store inntak av slike matvarer øker langtidsblodsukkeret.

– Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?
– Jeg kan ikke si jeg merker noe på psyken min i forhold til diabetes. Jeg hadde nok en litt mer stresset jobbsituasjon da jeg fikk diabetes for snart 14 år siden, men klarer ikke selv å identifisere noen virkninger.

– Hvor åpen og synlig er du?
– Fra dag én har det ikke vært noe problem for meg å gjøre omgivelsene kjent med at jeg har diabetes. Jeg har levd med diabetes i familien i snart 50 år, og sett at det går fint an å ha et ok liv med diabetes. Derfor overrasker det meg at så mange føler skam. Det er kanskje medias skyld, som har lett for å presentere lettvinte svar og løsninger på komplekse ting.

– Hva motiverer deg?
– Det å holde HbA1c lavest mulig er jo et høyst konkret mål å styre etter. For meg motiverer det til å se på både kosthold og mosjon. Jeg er ingen fanatiker, og vet at jeg går opp i jula. Og så lenge det er norske epler i butikken, spiser jeg for mye av det også. Når det gjelder mosjon, holder jeg et ganske stramt regime på regelmessig trening, uansett hvordan vær- og føreforhold er. Jeg ser gevinsten av dette, og det gir igjen ny motivasjon.

– Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?
– Jeg var i overkant glad i gjærbakst fra jeg var liten, men har aldri vært i nærheten av å være overvektig. Men jeg ser absolutt hvor lite som skal til for å skeie ut med raske karbohydrater og kost uten noe særlig med fiber. Så det prøver jeg å ligge unna, selv om jeg kan spore av litt i ny og ne.

– Hvilken betydning har fysisk aktivitet i hverdagen din?
– Jeg trener minst fire ganger i uka, og dagene uten trening brukes til turer uten noe særlig pulsbelastning. Men mange vil nok regne treningene mine som harde og med tidvis høy puls. Det er jeg vant med fra jeg var ung, så for meg føles ikke det særlig belastende. Men det er nok ikke trening å anbefale for personer over 50 som aldri har trent systematisk. Jeg føler at mitt treningsopplegg er med på å forlenge perioden hvor jeg fortsatt klarer meg med enkel medikamentjustering. Jeg har ikke skrekk for penn eller sprøyter, men livet er mye enklere uten.

– Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?
– Mange tror jeg må bruke sprøyter.

– Hva er det beste du har opplevd?
– Jeg synes det er flott å oppleve fellesskapet med andre som har diabetes. Det er også flott for oss at det forskes så mye på nettopp diabetes. Det gjøres framskritt som jo er helt utrolige fra da jeg tidlig på 70-tallet husker mormors fæle sprøyter og amputerte bein.

– Og det verste?
– At det fortsatt er folk som føler skam i forhold til diabetes.

Denne artikkelen var på trykk i medlemsbladet Diabetes nummer 1/2020.