Folkehelseinstituttet (FHI) sa fra starten at diabetes var én av flere kroniske sykdommer som gir økt risiko for å bli alvorlig syk med korona.
Det gjorde mange med diabetes urolige. Etter hvert ble det stadig klarere at høy alder og andre tilleggssykdommer påvirker risikoen mye.
Likevel er mange fortsatt usikre på hvor høy risiko de egentlig har. Nå har FHI kommet med nye og mer detaljerte råd til risikogruppene.
Les de oppdaterte rådene fra FHI her
Få svar på alt du lurer på om korona: Meld deg på webinar med lege Trond Geir Jenssen
Kan sykmelde ved høy smittespredning
To oppdateringer fra FHI er kanskje særlig interessante for deg som har diabetes. Den ene gjelder jobb. Mange lurer på om de bør være ute i jobb dersom de har forhøyet risiko, og Diabetesforbundet var tidlig ute med å kreve at det må bli mulig å sykmelde dem som er i faresonen.
Nå åpner også FHI for dette hvis Norge kommer i en situasjon med mye sykdom: «Ved mye smitte i samfunnet kan det også bli aktuelt med sykemelding til personer med moderat/ høy risiko hvis tilrettelegging ikke er mulig.»
En annen oppdatering gjelder risikoen for alvorlig sykdom. Er du under 50 år, regner ikke FHI med at du har særlig forhøyet risiko for alvorlig sykdom. Det gjelder også deg med diabetes.
Men FHI understreker at unge personer uten tilleggssykdommer fortsatt kan bli alvorlig syke. Om diabetes skriver de dessuten:
«I noen studier der det er justert for alder og andre risikofaktorer, har pasienter med diabetes høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19.»
Denne informasjonen er hentet fra en ny hurtigoppsummering for risikogrupper som publiseres på FHIs nettside denne uken. Det forteller overlege Kirsten Gravningen i FHI. Flere studier er med i denne oppsummeringen.
– Men bare tre av dem - to store - viser statistisk signifikant økt risiko for personer med diabetes i multivariable analyser, sier Gravningen.
Med andre ord indikerer to til tre studier på pasienter i USA og Storbritannia at diabetes uten tilleggssykdommer kan være en risikofaktor også for dem som ikke er eldre.
Det er usikkert om funnene kan overføres til norske forhold. Les et mer utfyllende svar fra FHI i bunnen av artikkelen.
Fortsatt usikkert
Studiene som FHI viser til, er ikke fagfellevurdert - det vil si kvalitetssikret av andre, understreker Diabetesforbundets medisinske rådgiver, overlege Trond Geir Jenssen ved Oslo universitetssykehus. Det betyr ikke at informasjonen ikke kan stemme, sier han, men usikkerheten rundt risiko fortsetter.
– Statistikken er fortsatt ufullstendig når det gjelder hyperglykemi, sammen med organsykdom som risikofaktor. Det er også unøyaktig i seg selv å si «diabetes» når man ikke skiller mellom typene diabetes. Vi skal heller ikke neglisjere at dårlig regulert diabetes kan være en risikofaktor i seg selv, sier Jenssen.
Det skriver også FHI: «Enkelte studier finner at personer med velregulert diabetes har lavere risiko for alvorlig sykdom sammenlignet med personer som har ikke-velregulert diabetes.»
Tydeligere grupper og klarere råd
I de nye rådene skiller FHI risikogrupper inn i tydeligere kategorier, der alder har mye å si. Personer under 50 år faller ikke inn i disse risikogruppene.
FHI deler også mellom to situasjoner: lav smittespredning i samfunnet (slik det er nå) og høy smittespredning. FHI gir tydelige råd om når personer mer lett økt risiko, moderat risiko eller høy risiko bør leve tilbaketrukket eller helt skjermet.
Se tabell i bunnen av artikkelen.
Generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet er positiv til FHIs oppdaterte råd.
– Det er fint at det nå skilles mellom generelle råd og råd for risikogruppene. Selv om samfunnet åpnes sakte igjen, er det fremdeles mange som må leve mer isolert enn andre. Det er viktig at det nå også skilles innenfor de som har diabetes. Diabetesforbundet har helt siden 6. mars arbeidet hardt for å framskaffe kunnskap om hvor stor risikoen er for de ulike gruppene, sier Allgot.
Andre viktige punkter fra FHI:
- Høyt blodtrykk uten andre risikofaktorer ser ikke ut til å øke risikoen for innleggelse eller død. Dette spørsmålet har Diabetesforbundet også fått. Du kan lese om om høyt blodtrykk i disse artiklene:
Spørsmål og svar om skolestart, jobb og risiko
Slik er din risiko - og dette bør du gjøre
- Barn og ungdom ser ut til å få mild sykdom. Dette gjelder også barn med kroniske sykdommer, bekrefter FHI. Dette har vi tidligere skrevet om i disse artiklene:
Spørsmål og svar om skolestart, jobb og risiko
Barn med diabetes kan gå på skolen og i barnehagen
Hvor trygt er det å sende barna tilbake?
Ingen barn innlagt, men syreforgiftning er et problem
- FHI skiller fortsatt ikke mellom diabetes type 1 og type 2 i rådene sine. Men som vi tidligere har skrevet, tyder erfaringer på at flere med type 2 får alvorlig sykdom, sammenlignet med personer med type 1. Årsaken er sannsynligvis andre sykdommer og høy alder, som oftere opptrer hos type 2-pasienter enn hos dem med type 1.
- Flere menn enn kvinner får alvorlig sykdom, både i Norge og internasjonalt, viser statistikken.
- Flere personer med minoritetsbakgrunn blir alvorlig syke, både i Norge og internasjonalt, viser statistikken.
- Flere personer med lav sosioøkonomisk status blir alvorlig syke, både i Norge og internasjonalt, viser statistikken.
TABELL: Denne oversiktstabellen fra FHI viser hvordan du bør leve hvis du har høy eller lav risiko, avhengig av om det er høy eller lav spredning av smitte i samfunnet.
Overlege Kirsten Gravningen i FHI om nye studier på diabetes og korona
• Studien fra Petrilli et al. ble gjennomført blant >4000 pasienter i New York, USA og skiller ikke på diabetes type 1 eller type 2. Den fant at sykehusinnleggelse for covid-19 var assosiert med diabetes i flervariabel analyse hvor også økende alder og flere andre kroniske sykdommer hadde betydning (tabell 3 helt til slutt i artikkelen).
• Studien til Ebinger et al. ble gjennomført blant 440 pasienter i USA, og skiller heller ikke på diabetes type 1 eller type 2. Den fant at kritisk sykdom/alvorlig forløp av covid-19 var assosiert med diabetes i flervariabel analyse hvor også økende alder og flere andre kroniske sykdommer hadde betydning (Tabell 2)
• Studien til Williamson et al i Storbritannia er den største studien til nå, men er hittil upublisert. Den fant at død som følge av covid-19 var assosiert med diabetes i flervariabel analyse, hvor også økende alder og en rekke andre kroniske sykdommer og tilstander hadde betydning. I denne studien skilte forfatterne mellom velregulert (HbA1c <58 mmmol/mol) og dårlig regulert >58 mmmol/mol) diabetes.
Studiene har viktige funn, men overføring til norske forhold vil begrenses av flere grunner. Helsetjenesten i Norge er annerledes organisert og finansiert enn i Storbritannia og spesielt i USA. Både Storbritannia og USA satte inn viktige smitteverntiltak senere enn vi gjorde i Norge, og har fått en smittespredning som mange steder har overveldet helsetjenesten. Dette kan ha påvirket behandlingen negativt for pasienter med alvorlig sykdom av covid-19. Det er derfor flere hensyn å ta når man skal sammenlikne forløp av covid-19 Norge med andre land.