Hvordan kan genene hos et foster slås av i livmoren – og forbli avslått resten av livet?
Diabetes type 2 sprer seg over hele verden i et urovekkende tempo, og har blitt en av århundrets største helsemessige utfordringer. I jakten på årsakene til bølgen fokuserer forskerne nå på miljøet der livet formes: inni magen til den gravide kvinnen.
Eksplosiv økning
Det er blitt kalt det urbane livs svøpe. Usunn livsstil og overvekt har ført til en epidemi av diabetes type 2, spesielt i utviklingslandene. Kina er for tiden episenteret for diabeteskrisen. I 2000 hadde knapt 3 prosent av befolkningen diabetes. I 2013 hadde tallet økt til 11 prosent av Kinas 1,3 milliarder innbyggere, ifølge Kinas egen statistikk.
– Fedme og livsstil kan ikke alene forklare økningen i Kina, sier professor Paul Zimmet, en av verdens ledende forskere på diabetes type 2, som har fulgt utviklingen helt siden 70-tallet.
Hungersnød gir økt diabetes
– Under Maos «store sprang» fra 1958 til 1962 ble Kina rammet av en av historiens verste sultkatastrofer. Zimmet fortsetter:
Vi tror at hungersnøden kan ha gitt næring til den diabetesbølgen vi ser i Kina i dag.
Fenomenet er godt studert. I løpet av den siste vinteren under andre verdenskrig 1944–1945, var det en alvorlig hungersnød i Nederland, da nazistene blokkerte alle matforsyninger. De kvinnene som var gravide under den nederlandske hungersnøden, fødte barn som 70 år senere hadde arr på genene sine. Barn som ble født under hungersnøden hadde betydelig mer diabetes type 2 enn sine søsken. Studier har vist hvordan epigenene til de ufødte barna ble omprogrammert for et liv i sult. Da barna senere vokste opp med mat i overflod, skapte genene problemer.
KANTINE: Bildet viser mennesker som spiser i en kinesisk offentlig kantine i 1958. Det ble påbudt å spise i slike kantiner under Det store spranget. Det forverret problemene da hungernøden rammet, fordi folk ikke lenger hadde mat og utstyr i private hushold.
NØD: Statslederen Mao Zedong kalte politikken sin"Det store spranget", men de enorme omveltningene han skapte i blant annet landbruket, førte til hungersnød.
Sunne svangerskap viktig
I Kina blir nå effekten av sultkatastrofen på 1950-tallet intensivt studert. For de barna som ble født under hungersnøden, ble risikoen for høyt blodsukker sju-doblet hvis de siden spiste vestlig mat, viser tidlige funn.
– For å bryte diabetes-tsunamien er det ikke nok at vi forteller voksne at de må gå ned i vekt, trene og spise sunnere, sier Paul Zimmet.
– Det er svært viktig at vi også jobber med sunne svangerskap. På denne måten kan vi beskytte neste generasjon mot å utvikle diabetes type 2. Bevisene er sterke for at sult øker risikoen for ufødte barn – men også for at høyt blodsukkernivå, røyking og alkohol øker risikoen allerede i mors mage. Vi må bli mye mer oppmerksomme på mors helse når vi snakker om forebyggende strategier, sier Zimmet.
En helsekatastrofe
Nye beregninger anslår at antallet tilfeller av diabetes type 2 i verden kan så mye som doble seg i løpet av de neste to tiårene. Paul Zimmet advarer om at det gigantiske antallet diabetessyke kan bety konkurs for statenes helsesystemer.
– Mange land har ikke ressurser selv i dag til å håndtere diabetesomsorgen. Forebygging er alt de kan gjøre. I dag er det sultkatastrofer i Etiopia og Venezuela og blant mennesker på flukt. Hvis vi ikke støtter gravide kvinner her og nå, kan vi vente nye utbrudd av diabetes type 2 om 40–50 år blant deres ennå ufødte barn. Vi må tenke langsiktig.
Diabetesbølgen
› 463 millioner voksne i verden har diabetes, og frem til år 2045 ventes tallet å øke med 48 prosent til 629 millioner.
› Den raskeste økningen ses i Afrika (+156 prosent = 25 millioner flere personer), mens antallet syke øker raskest i Sørøst-Asia (+ 84 prosent = 70 millioner flere personer).
› Annenhver voksen som har diabetes, vet ikke om det.
› Ett av seks svangerskap påvirkes av svangerskapsdiabetes.
› I USA ser det ut til at økningen av andelen av diabetes type 2 har stoppet opp, eller til og med begynt å falle.
Genene kan endres
Det er et faktum at genene spiller en viktig rolle i risikoen for å bli rammet av diabetes type 2. Men at gener raskt kan endres, er et ungt forskningsfelt.
Mens alle celler i kroppen har samme arvede DNA, har senere forskning vist at det sitter andre molekyler langs de lange DNA-strengene som bestemmer hvordan genene skal leses av – og de molekylene kan endres i hver celle. Gener kan slås av eller på. Dette kalles epigenetikk, og kan kanskje forklare hvorfor diabetes plutselig øker raskt over hele verden.