Flyreiser kan være strevsomme for de fleste, men har du diabetes er det ekstra hensyn å ta. Du må gjennom sikkerhetskontroll med penner og utstyr, forsinkelser byr på ekstra uro, maten om bord kommer kanskje ikke helt når du tenker den skal …

Så hvordan kan du forberede deg for å få en mest mulig stressfri flytur? Vi har spurt en med lang erfaring til råds.

– Noen er bekymret, men vanligvis pleier det ikke å være noen problemer med å reise med fly om man har diabetes. Det er likevel smart å tenke gjennom og forberede seg på situasjoner som kan oppstå underveis, sier Jan Torgersen (75).

Han har hatt diabetes type 1 i 50 år. I forbindelse med jobb har han reist verden rundt, og han har holdt flere foredrag om det å reise med diabetes for lokale diabetesforeninger i Rogaland.

I sikkerhetskontrollen

– Noen føler gjerne på litt ubehag over at man kan bli litt mer synliggjort i sikkerhetskontrollen, men jeg kan telle på én hånd de gangene jeg har blitt spurt om utstyret mitt, forteller han.

Noen råd før du reiser

  • Skaff deg et (internasjonalt) identifikasjonskort eller annen identifikasjon (SOS-kapsel, armbånd e.l. - du kan kjøpe dette i vår nettbutikk).
  • Sjekk at du har en gyldig reiseforsikring og hva den dekker i tilfelle du blir syk i utlandet, både når det gjelder diabeteskomplikasjoner og andre sykdommer. Ta med deg Europeisk helsetrygdekort ved reiser i Europa.
  • Ta med minst dobbelt så mye insulin og andre medisiner som det du erfaringsmessig trenger, og ta det med i håndbagasjen.
  • Det kan være viktig å ha med en bekreftelse på engelsk (eller et annet aktuelt språk) som bekrefter at du har behov for utstyret og medikamentene om bord i flyet. Apoteket ditt kan fylle ut nødvendig dokumentasjon for Schengen-området. Reiser du utenfor Schengen, er det fastlegen din som attesterer.
  • Pass på å ta med reservebatterier og ev. lader til blodsukkerapparatet. Ta gjerne også med et blodsukkerapparat i reserve.

Én gang, i Nigeria, lurte de på hva i alle dager han skulle med sprøytene, og Torgersen måtte ut med en lang forklaring.

– Før var det litt annerledes, da kanylene var i metall. Men med de nye insulinpennene og måleapparatene har det aldri vært noe problem, sier han.

De som bruker insulinpumpe, blir ikke automatisk stoppet i metalldetektoren, ifølge Torgersen. Gjør de det, kjenner sikkerhetskontrollørene som oftest til pumpen, og du trenger som regel ingen ekstra kontroll. På noen flyplasser kan du be om å få kontrollen inne på egne avlukker.

I håndbagasjen

– Det vesentligste er å ha alt av insulin og måleapparater i håndbagasjen. Jeg pleier å ha en egen veske til medisinske ting, og jeg tar alltid med meg minst 50 prosent mer insulin enn jeg trenger. Du kan ha med deg så mye medisin du har behov for, sier Torgersen.

Han kan ikke huske at han noen gang har måttet vise legeerklæring, men det lurt å ha med det og/eller resept i håndbagasjen (se mer i egen ramme). I tillegg må medisinene være merket, i tilfelle du får spørsmål om innholdet i bagasjen.

Det er også lurt å ha med dokumentasjon på engelsk om du ikke føler at du behersker språket skikkelig.

På vei til gate

Reisevante Torgersen har aldri følt behov for å få spesialbehandling på flyplassen. Og han har alltid med seg sikringskost i lommen. Mens noen velger druesukker eller glukose-gel fra apoteket, har han funnet sin egen spesialitet - peppermyntedrops.

– Uansett hvor jeg skal, har jeg alltid med meg Mentos. Gjerne tre–fire pakker. Den smelter ikke, som for eksempel sjokolade gjør. Da vet jeg at jeg alltid har kontroll i tilfelle blodsukkeret skulle falle, sier han.

Ekstra mat

I tillegg har han som rutine å måle blodsukkeret oftere enn vanlig når han er ute og reiser.

– Vet jeg at det kan bli stress, er det lurt å være på den sikre siden.

Å tenke over alle eventualiteter man kan havne i, er viktig, mener han. En gang han var på vei til Tyskland, måtte flyet sirkle over Frankfurt. Det var han ikke forberedt på, og han hadde ikke med seg ekstra mat.

– Siden har jeg lært at man bør være forberedt på forsinkelser, at man kan bli sittende lenge på flyplassen, at det ikke er mat om bord, eller at flyet ikke får lande når det skal. I Peru måtte vi sitte nesten tre timer ekstra i flyet. Da var Mentosen ganske vesentlig. sier Torgersen.

Tilrettelegging på flyplassen

Flere flyplasser er tilrettelagt for passasjerer med spesielle behov. Oslo lufthavn (OSL) har for eksempel en egen sluse for reisende med nedsatt funksjonsevne. Slusen er merket med et handicap-symbol. 

BARE HER: Dette er slusen for personer med nedsatt funksjonsevne på Oslo Lufthavn (OSL).

Foto: Avinor


– Hvis reisende med diabetes har behov for tilrettelegging, er de selvfølgelig velkomne til å bruke denne slusen. Da kan de forklare situasjonen sin for sikkerhetskontrollørene, sier kommunikasjonssjef Gurli Høeg Ulverud i Avinor.

Hun påpeker likevel at spesialslusen ikke alltid går raskere enn de ordinære slusene.

Hensikten med slusen er at passasjerer med funksjonsnedsettelser skal få mer ro og tilrettelegging i sikkerhetskontrollen. I de tilfellene der det er mulig, bør reisende bruke de ordinære slusene, understreker Ulverud.

Ved andre flyplasser kan reisende med nedsatt funksjonsevne få prioritet i køen, opplyser hun.

I England har flere flyplasser innført nøkkelbånd med solsikkeblomster – sunflower lanyards – for passasjerer som kan trenge ekstra assistanse på flyplassen, men som ikke har et synlig handicap. Gatwick var først ute med båndene i 2016, mens Heathrow fulgte etter i desember 2017.

Passasjerer med diabetes kan søke om båndene, forteller kommunikasjonsrådgiver Alex Connor ved Heathrow lufthavn.

For å få et bånd, kan man enten henvende seg direkte til personalet på flyplassen, eller forhåndsbestille på nett. Man behøver ikke å opplyse om hvilken funksjonsnedsettelse man har. Personalet på flyplassen kjenner til båndene, og personer som har dem på seg, kan få prioritet i sikkerhetskontrollen.

Avinor kjenner til solsikkebåndene som brukes i England, men ser ikke behov for slike bånd her til lands.

– Vår vurdering er at løsningen vi har i dag fungerer greit slik den er. I utgangspunktet tenker vi at synlig merking av passasjerer med behov for tilrettelegging kan gi en uønsket stigmatisering av funksjonsnedsettelsen deres. Vi tar likevel gjerne imot innspill om dette, sier kommunikasjonssjef Gurli Høeg Ulverud i Avinor.