Gjennom utallige medieoppslag de siste årene har helsemyndighetene advart mot en stadig mer alvorlig legemiddelmangel.
I verdens rikeste land ble det i fjor innrapportert 684 tilfeller av legemidler det er mangel på. Det var en dobling fra året før, som også var et rekordår.
Ferske tall fra Legemiddelverket viser at 2019 blir enda et nytt rekordår. 10. mai var det innrapportert 595 meldinger om mangel på legemidler, viser tall Diabetes har innhentet. Allerede før sommeren vil fjorårets dystre rekord være slått.
– Det er en galopperende økning i legemiddelmangelen, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket. Han omtaler situasjonen som «sørgelig».
Det er en galopperende økning i legemiddelmangelen.
Fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket
Mangel på metformin
Også personer med diabetes har grunn til å være bekymret. Blant medisiner det er mangel på er legemidler mot høyt blodtrykk, som mange personer med diabetes sliter med.
Metformin rapporteres det også om mangel på. De blodsukkersenkende tablettene som i mange år har vært førstevalget i medisineringen av personer med diabetes type 2 brukes daglig av tusenvis.
I januar rapporterte den ene produsenten, Karo Pharma, om forsinkelser i produksjonen av metformin-tablettene. Utover våren har problemene økt i omfang, og i mai var det mangel på flere forskjellige bokser med metformin fra denne produsenten, ifølge en fersk oversikt fra Legemiddelverket.
Også produsenten MSD har i år hatt problemer med å levere tablettene Janumet, som også gis til behandling av diabetes type 2.
MANGEL PÅ METFORMIN: Blant medisinene det er mangel på, er medisiner mot høyt blodtrykk, metformin og Janumet.
Dramatisk for noen
Heldigvis er det flere produsenter av metformin og andre blodsukkersenkende tabletter. Dessuten har det de siste årene kommer mange nye tabletter, som legemiddelprodusentene tjener gode penger på – og ikke vil levere for lite av.
Årsaken til den rekordhøye mangelen er nemlig store endringer i den internasjonale og mektige legemiddelindustrien. De store legemiddelfirmaene selger produksjonsrettighetene til legemidler de ikke lenger prioriterer til mindre legemiddelfirmaer med lavere leveringssikkerhet.
Blant disse legemidlene er metformin, som ingen legemiddelprodusenter har patent på lenger.
Mangelsituasjonen skyldes også råstoffmangel og feilberegning av tilbud og etterspørsel. Til NRK har seniorrådgiver Erling Ulltveit i bransjeforeningen Legemiddelindustrien dessuten fremholdt at sentralisering av produksjonen har ført til både produksjons- og distribusjonsvansker.
Situasjonen er dramatisk for enkelte sykdommer, som for personer med lavt stoffskifte som i praksis bare har én legemiddelprodusent som leverandør. Også kreftrammede har hatt problemer med å få livsviktig medisin.
Lager med insulin
Det forventes at det fremover blir mangel på enda flere legemidler. Men insulinbrukere kan puste noe roligere.
Insulin står på en liste over legemidler til 15 kritiske sykdommer hvor myndighetene har et lager for to måneders ekstra forbruk, fordi mangel på disse medisinene er svært kritisk for pasientene.
– De 15 er alle sykdommer hvor pasientene etter kort tid med mangel på medisiner vil bli alvorlig syke eller dø. Pasientene er blant annet personer med diabetes type 1, transplanterte pasienter, og pasienter som får medisiner mot epilepsi, HIV og tuberkulose, forklarer medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket til Diabetes.
Ekstralageret for de 15 kritiske sykdommene ble ifølge Madsen etablert i 2015. Nå vil helsemyndighetene utvide lageret med medisin, slik at det dekker behovet for ytterligere 35 sykdommer.
I juni får helseministeren overrakt en anbefaling om dette fra Helsedirektoratet. Helsemyndighetene vil ikke komme i en situasjon hvor det blir mangel på livsviktige medisiner.