Her kan du lese Espens anmeldelse av seks norske lite-øl og anbefalinger av mat som passer til.
Mange forbinder den norske sommeren med late, varme soldager hvor en kald pilsner skal leske og forfriske, enten drukket alene eller som ledsager til sommerens meny. Det norske og internasjonale pilsnerølet, det lyse lagerølet, er stort sett brygget på hundre prosent maltet byggkorn, og har ofte et solid innslag av maltsødme som passer dårlig for de som ønsker færre kalorier og karbohydrater.
Kunsten å bevare smaken
Ølets kropp er nettopp maltsødmen, og energien fra stivelsen i byggkornet er den som omgjøres til alkohol i ølet. Modne byggkorn maltes (vætes, spires og tørkes), for å bryte ned mest mulig stivelse i kornet til maltsukker, for så å gi mest mulig energi til alkoholproduksjon og ikke minst fyldig smak og aroma i ølet. Fjerner du maltsødmen, fjerner du kropp og fylde i ølet.
Derfor er lyst lagerøl foretrukket når man skal brygge -lite-øl. Øl som lys lager og pils er allerede lett og leskende, og vil ikke miste alt for mye karakter. Men noe må ofres, så da er bryggerens utfordring å finne den perfekte balanse mellom sødme og tørrhet, uten at ølet virker vannete og tynt.
Lite er ikke light
Begrepet «Lite» dukket opp allerede på nittitallet, da amerikansk «light beer» entret det norske markedet. Før det hadde mang en norsk student på det amerikanske kontinentet misforstått begrepet, og drukket «light» øl i den tro at det tilsvarte norsk lettøl, øl med mindre alkohol. Helt feil. Begrepet beskriver redusert restsødme, mindre karbohydrater og dertil færre kalorier. Dog skal det nevnes at alkohol i seg selv er kalorier, så jo høyere alkoholstyrke jo flere kalorier.
Amerikansk og meksikansk
Butikk og vinmonopol i Norge fører flere amerikanske «light beers», vel verdt å sjekke ut om du ønsker litt variasjon i sommer. Her finner du også de meksikanske ølene med lavere innhold av karbohydrater, som velkjente Sol og Corona, men også norskproduserte varianter som for eksempel nykommeren Aass Pinta. Disse ølene er brygget med innslag av umaltet maiskorn istedenfor på hundre prosent maltet bygg. Dette gjør de fordi mais er lettere å gjære helt ut, gir mindre restsødme, og en lettere og rundere smak i ølet.
De norske bryggeriene valgte ordet «Lite», for å ikke blande kortene med lett, lettøl.
Glutenfritt øl
Mange bryggerier produserer sitt lite-øl som glutenfritt, ettersom stadig flere utvikler intoleranse for gluten. Dette er en utfordring for bryggeriene når vårt øl er brygget på nettopp maltet korn, av bygg og hvete.
Gluten er proteiner som i utgangspunktet har gode egenskaper for deigbakst. De virker som bindemiddel og gjør gjærbakst lettere å jobbe med. De med tarmsykdommen cøliaki tåler ikke glutenproteinene, som ødelegger tarmtottene. Kun korn som mais, ris og bokhvete, samt havre som ikke er infisert av andre kornsorter under vekst, er glutenfrie.
Disse kornsortene er dessverre ikke bryggerimesterens favoritter som ingrediens i ølbrygging. Derfor har man i senere tid utviklet metoder under brygging av øl på bygg og hvete, som fjerner proteinene gliadin og glutenin. Det enkelte bryggeri vil ikke avsløre hvordan, men det er nok en form for vasking, utskylling av gluten i mesken, før mesking og gjæring. Uansett er det viktig at også glutenallergikere får flere alternative øl å velge mellom.