– I begynnelsen sjekket jeg blodsukkeret flere ganger under kampene. Nå måler jeg meg bare i de to pausene, sier Joel Johansson (28).
Vi er i CC-Amfi på Hamar, på toppkamp i eliteserien i ishockey mellom Storhamar og Lillehammer. På tribunene er det 5000 tilskuere. Hockeyinteressen er enorm ved Mjøsa.
På isen kriger den svenske hockeyproffen Joel Johansson i hver eneste duell. Kampen om pucken er rå og tøff. Motstanderne bryr seg ikke om at den gode backen til Storhamar har diabetes type 1.
Det gjør ikke Joel selv heller. Han er blant Storhamar-spillerne som spiller mest, scorer mest – og den som sitter nest mest i utvisningsboksen.
Treninger og kamper daglig
Hockeyproffen fikk diabetes for tre år siden, etter at han merket de klassiske symptomene. Sykdommen kom helt ut av det blå.
– Ingen i familien har diabetes. Jeg kunne ikke noe om diabetes, sier Joel – som etter hvert har lært seg å leve med tilstanden – og samtidig være veldig god i en svært krevende og tøff fysisk idrett. Gjennom den åtte måneder lange sesongen er det kamper eller treninger hver dag.
Hver kamp varer drøyt to timer. I de mest hektiske ukene er det tre seriekamper.
– Jeg setter syv enheter med langtidsvirkende insulin på kveldene og åtte enheter med korttidsvirkende til måltidene gjennom dagen, forteller Joel.
My karbo
Utenfor sesongen, på sommeren, setter han samme mengde insulin, fordi det karbohydratrike kostholdet gjennom sesongen da er byttet ut med salater og annen lavkarbomat.
– Det viser hvor mye ishockey brenner karbohydratene, sier Joel, som bruker insulinpenner og ikke pumpe.
Pumpe og de tilhørende ledningene hadde raskt blitt revet av under de tøffe taklingene.
Scorer vinnermålet
Han har spilt proffhockey både i hjemlandet Sverige, Danmark og Tyskland, før han kom til Hamar og Storhamar foran 2018-19-sesongen. Han har raskt markert seg som en av de beste backene i eliteserien i ishockey.
I toppkampen mot naborival Lillehammer er det uavgjort etter full tid.
Ett minutt ut i spilleforlengelsen, hvor første målet vinner, redder Joel Storhamar fra et surt tap. Han slenger seg foran eget mål idet en Lillehammer-spiller er i ferd med å skyte pucken mot Storhamar-målet.
Sekunder senere er Storhamar-laget i angrep. Joel finter, og setter pucken i mål til stor jubel fra den tallrike hjemmefansen.
– Her på Hamar er det enorm hockeyinteresse. Det er nesten som hjemme i Sverige, sier Joel fornøyd.
Høyt adrenalinnivå
Ishockey er ikke for smågutter. I eliteserien spilles det nærmere 50 seriekamper gjennom sesongen. I tillegg kommer opptil 21 kamper i sluttspillet, og for de aller beste lagene også mesterligakamper, som Storhamar har spilt denne sesongen.
– Før kampene prøver jeg å ligge på mellom syv og ni i blodsukkernivå. Men vi er så tente når kampene starter at adrenalinet gjør at blodsukkeret lett fyker mye høyere opp. Da kan jeg ikke sette insulin. Da hadde blodsukkeret gått veldig fort ned.
Han har fått føling på trening, men aldri under kamp.
– Hvordan måler du blodsukkeret?
– Se her, sier Joel, og drar ned buksa. På den ene rumpeballen sitter FreeStyle Libre-sensoren folk flest har på overarmen.
– På rumpa sitter den kanonfast. I begynnelsen hadde jeg den på overarmen, men da falt den bare av.
Får Libre gratis
Når pucken er i buret bak Lillehammer-keeperen og Storhamar har vunnet 2-1, setter Joel Johansson fart med skøytene mot svingen hvor de mest hardbarka Storhamar-supporterne står, og kaster seg med all kraft mot vantet.
Sensoren overlever det kraftige trøkket.
– Det er slik vi markerer seirene, gliser han mens han går inn i garderoben med lagkompisene.
Siden Joel er svensk statsborger, får han dekket bruken av den praktiske blodsukkermåleren FreeStyle Libre, som vi nordmenn fortsatt må betale av egen lomme for å få.
– Libre virker til og med gjennom drakten og alt beskyttelsesutstyret vårt, sier Joel fornøyd.
Fordommer
To år etter at Joel fikk påvist diabetes, opplevde lillebroren Linus akkurat det samme. Også han er hockeyproff.
– Det er helt utrolig at vi begge har fått det, sier Joel.
Lillebroren har også spilt i Storhamar – i en sesong for noen år siden. Nå er han i den svenske storklubben Färjestad i Karlstad. Linus har også fått kamper med det svenske landslaget Tre Kronor.
Joel forteller at kunnskapen om diabetes er liten i hockeymiljøet. Fordommene dominerer.
– Folk lurer på hvorfor jeg og broren min har fått diabetes, siden vi er toppidrettsutøvere. De fleste tror man får diabetes fordi man spiser mye usunn mat, sier Joel.
Svensken er glad for at utstyret og medisinene gjør at både han og broren Linus fortsatt kan spille hockey på høyt nivå.
– Mange andre med diabetes har det mye vanskeligere enn oss. Vi kan fortsatt spille hockey og leve nesten som før.
Når dette skrives, er det høyst uklart hvor Joel blir neste sesong. Det kan bli enda et år i Storhamar, eller overgang til en annen norsk klubb, eller spill utenfor Norge.
Det eneste Joel vet er at han skal fortsette hockeykarrieren – med blodsukkermåleren på rumpa og insulinpennen klar i garderoben.