Helse- og omsorgsminister Bent Høie var på plass på nasjonalt Diabetesforum onsdag for å snakke om hvordan Norge skal møte diabetesutfordringene fremover. Ministeren snakket blant annet om hvordan teknologien kan være et gode og gi kronisk syke mennesker bedre liv.

Motsetninger

– Omsorg og teknologi har ofte blitt fremstilt som motsetninger. Det har blitt framstilt som om varme hender og vennlige ord skal erstattes med kaldt metall og maskiner som piper og blinker. Med mindre du er en 12-åring som har litt vel stor sans for science fiction og avanserte byggesett, så vil en jo stort sett velge de varme hendene.

– Men teknologi trenger ikke være menneskefiendtlig, tvert imot. Teknologi som gjør helsetjenestene bedre og hjelper oss til å mestre sykdom, er jo menneskevennlig. Og det er akkurat sånn vi skal ta i bruk teknologien i den norske helsetjenesten, sa Høie.

Utstyr

Helseministeren poengterte at det nye utstyret som nå er godkjent i Norge vil gjøre det lettere for brukerne å mestre eget liv med sykdom.

– Jeg mener at dette er veien å gå. Ikke bare når det gjelder diabetes, men også i hele helsetjenesten. Man må rett og slett bli flinkere til å hjelpe mennesker til å hjelpe seg selv, sa han. 

Han fortalte også at Helse- og omsorgsdepartementet har bevilget ekstra midler for bedre oppfølging av diabetespasientene.

Flere midler

– Det er ikke alle pasienter med diabetes som får den oppfølgingen de trenger. Vi har derfor nå bevilget penger til en kampanje som følger opp fastlegenes kunnskapsbank om legemidler og behandling av diabetes. Vi har også endret tariffen slik at fastlegene får økt taksten når de følger opp diabetespasienter over tid, sa Høie.

– Med Diabetesplanen, der ikke minst Diabetesforbundet har vært en veldig viktig pådriver og samarbeidspartner, gjennomfører vi også en rekke tiltak som skal gi bedre forebygging og bedre diagnostisering og behandling. Derfor er det veldig bra at denne konferansen nå arrangeres sammen med Helsedirektoratet, som er en viktig faktor for oss i gjennomføringen av denne planen, la han til.

Diabetesregisteret

Helseministeren snakket også om det viktige arbeidet med å samle kunnskap om diabetes Diabetesregisteret for voksne.

– Vi vil gjerne vite mer om diabetes. Hva slags risikofaktorer er det for å få sykdommen, hvor mange er det egentlig som lever med diabetes, hvilken behandling får de. Hvordan går det med dem. Vi har ikke gode nok data på dette fordi innrapporteringen ikke har vært bra nok. Det gjør vi også noe med nå.

– Fastlegene får økt satsene for å fylle ut diabetesskjema og sende inn opplysninger til Diabetesregisteret for voksne, og vi arbeider med å forenkle og forbedre innrapporteringen, sa Høie. Han opplyste også om at Diabetesregisteret også har fått ekstra midler i år.

– Jeg er sikker på at mer kunnskap gir bedre behandling – og kanskje også setter oss i stand til å ta noen store sprang og løse noen store gåter. 

Roset forbundet

Høie avsluttet med å gi ros til Diabetesforbundet:

– Diabetesforbundet har gjort og gjør en fantastisk innsats på dette feltet. Ildsjelene i forbundet sørger for informasjon til menneskene med diabetes og deres pårørende, sørger for faglig påfyll til helsepersonell og sørger for at den som er helseminister aldri får anledning til å glemme denne viktige pasientgruppa.