Spørsmålet som ble lagt ut på Stortingets hjemmesider denne uken, lyder: «Hva vil regjeringen gjøre for å senke antall fotamputasjoner for diabetespasienter?»
Liadals begrunnelse for spørsmålet til Bent Høie er lagt ut på Stortingets nettsider, og lyder som følger:
«Årlig utføres 450-500 benamputasjoner på diabetespasienter. Dette er alt for høye tall noe eksperter på området er enige om.
En amputasjon koster 1 mill. nok og er en stor belastning for den enkelte pasient. I tillegg beløper kostnader seg videre med redusert arbeidsytelse og sykemeldinger. Man kan lese av Rosa 4 undersøkelsen at diabetespasienter ikke blir fulgt opp med årlig konsultasjon av føtter slik myndighetene anbefaler. I nasjonalfaglig retningslinjer for diabetes anbefales man at diabetiske fotsår behandles av tverrfaglige diabetiske fotsårteam. Kartlegging av norske sykehus viser at under halvparten av sykehusene som behandler diabetespasienter har fotsårteam. Diabetespasienter i Norge har heller ikke refusjonsordning hos fotterapeut for sjekk av føtter. Forskning viser at med god organisering og rett kunnskap kan en halvere antall amputasjoner. (Värmlandmodellen). I Danmark og Sverige følger de anbefalinger som gis og har blant annet refusjon på årlig fotsjekk hos Fotterapeut.»
Diabetesforbundet har fotamputasjon som en høyt prioritert sak. I forbundets innspill til helse- og omsorgskomiteens behandling av statsbudsjettet ber vi komiteen anmode regjeringen om å «utrede tiltak som skal bedre fothelsen til personer med diabetes og få ned antall amputasjoner som følge av diabetiske fotsår.»
Trenger bedre forebygging
Det er også bred støtte for dette prioriterte området i fagmiljøet. Medisinsk fagråd i Diabetesforbundet består av noen av Norges fremste eksperter innen forskning og klinisk arbeid. I en uttalelse skriver medisinsk fagråd at Norge trenger en bedre forebygging av fotsår for personer med diabetes:
«Ved diabetes er det økt risiko for fotsår og amputasjoner. Mange pasienter opplever betydelige helseplager, funksjonshemming og redusert livskvalitet på grunn av dette. Pasienter med diabetiske fotsår har også reduserte leveutsikter, blant annet på grunn åreforkalkningssykdommer. Mye kan gjøres med god forebygging, tidlig behandling ved spesialiserte fotteam ved sykehusene og god oppfølging. Det er flere eksempler fra andre land, blant annet Danmark, på vellykkede tiltak som kan bedre situasjonen. I Norge er det dessverre store mangler i oppfølging av føtter hos personer med diabetes. Det er også alt for store lokale og regionale variasjoner i tilbudet. Medisinsk fagråd ser med bekymring på denne situasjonen, og mener det bør gjøres et løft for å bedre omsorgen for føtter hos denne pasientgruppen. Vi foreslår at myndighetene nedsetter et bredt sammensatt ekspertutvalg for å vurdere organisatoriske og faglige tiltak som kan bedre fot-omsorgen for personer med diabetes og dermed redusere lidelse og for tidlig død knyttet til diabetiske fotsår.»