Insulin er et av 15 legemidler til kritiske sykdommer hvor myndighetene har et lager for to måneders ekstra forbruk. Nå vil man øke volumet fra to til tre måneders omsetning av legemiddelet.
Trond Geir Jenssen er medisinsk medarbeider i Diabetesforbundet og følger situasjonen med legemiddelmangel.
Føre-var prinsippet
− Insulin er et livsviktig legemiddel, så det er positivt at norske myndigheter gjør nødvendige tiltak for å forhindre at man kommer i en situasjon hvor vi står uten, sier politisk rådgiver Linda Markham i Diabetesforbundet.
Trond Geir Jenssen, medisinsk medarbeider i Diabetesforbundet, mener også det er positivt at Helsedirektoratet bruker føre-var prinsippet i denne saken, særlig i lys av tidligere hendelser.
− Vi har i det siste opplevd leveringsvansker på metformin og blodtrykksenkende medisiner. I Norge har vi liten kontroll på produktflyten av medikamenter, da så å si alle fremstilles i utlandet. Derfor er det klokt av myndighetene å ha et beredskapslager, sier Jenssen.
Internasjonale forhold
Helsedirektoratet skriver i sin rapport at når det gjelder legemiddelmangel, var helsedirektøren klar på at det er et internasjonalt problem som krever internasjonale løsninger. Det må derfor på plass et mer formalisert samarbeid på nordisk nivå, og Helsedirektoratet vil jobbe for at det skal være en felles strategi mot legemiddelmangel på europeisk nivå.
Markham støtter denne politiske strategien og forklarer noen av mekanismene bak legemiddelmangelen:
− Det er flere forhold som bidrar til at det oppstår mangel på enkelte legemidler. Blant annet skyldes det mangel på råstoff som brukes i fremstillingen av legemidlet. En del eldre legemidler er ikke lenger lønnsomme for de store farmasøytiske selskapene etter at patentene har utløpt, og disse blir da solgt til mindre produsenter med dårligere produksjonskapasitet. I tillegg øker etterspørselen på medisinene, som for eksempel metformin, slik at behovet for legemidlene øker raskere enn det som produseres. Usikre produsenter og fraktforhold kan også tilspisse situasjonen. Det er utenfor norske politikeres handlekraft å gjøre noe med dette, så internasjonalt samarbeid er viktig i denne saken.
Linda Markham er politisk rådgiver i Diabetesforbundet
EU tar grep
Nå har europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) publisert felles veiledere for å forbedre rapportering og kommunikasjon av legemiddelmangel, skriver Dagens Medisin.
I den ene veilederen presiserer man legemiddelindustriens ansvar for å melde fra og når, hvordan og til hvem dette gjøres. Her understrekes det blant annet at legemiddelselskapene skal rapportere om mangelsituasjoner så tidlig som mulig, og minst to måneder i forveien.
Ifølge Steinar Madsen i Statens legemiddelverk vil ikke retningslinjene medføre store endringer i Norge. Imidlertid sier han det er spesielt viktig for små land som Norge at man får på plass felles kjøreregler i Europa.
– Siden legemiddelmangel er blitt et stort problem i mange land, ser vi at flere land, blant annet Belgia, Italia, Frankrike og Spania, innfører til dels drastiske tiltak. Flere land ser på regelverk for å hindre eksport av legemidler fra eget land i mangelsituasjoner. En slik proteksjonistisk politikk fra de store landene kan være en bekymring for små land som Norge, som er helt avhengig av legemiddelimport, sier Madsen til Dagens Medisin.