– Det er viktig å få bestemme selv

– Er det noe du synes er vanskelig med diabetesen din? 

– Å regne. I begynnelsen hadde jeg ei pumpe som ikke hadde regneprogram for bolus, og det var litt vanskelig. Nå er det mest det å få fred fra mamma og pappa. De er veldig opptatt av å passe på.

– Hender det at du blir lei deg fordi du har diabetes?

– Den første natta på sykehuset var jeg skikkelig lei meg, fordi jeg var så redd for at alt kom til å bli helt annerledes. Jeg sa til mamma at jeg ville ha det gamle livet mitt tilbake. Men så ble det ikke så annerledes likevel. Mamma ble ganske sliten noen ganger på sykehuset. En av sykepleierne jaget mamma ut av rommet en gang, og så snakket hun bare med meg, alene. Vi snakket om at det er greit å være ærlig om hvordan man har det, og at det var viktig å ikke bekymre seg for mye. Det sier jeg til mamma noen ganger.

– Hvor åpen er du om diabetesen din?

– Jeg har fortalt det til de i klassen. I tillegg vet alle lærerne at jeg har diabetes, og noen i de andre klassene. Jeg har snakket med mamma om at jeg skal få bestemme selv, og at de andre ikke behøver å vite det hvis jeg ikke vil det selv. Derfor har jeg avtalt to hemmelige tegn med mamma og pappa. Når vi treffer noen vi kjenner, så kan jeg gi et tegn for om jeg vil at de skal få vite det eller ikke.

– Kan du spise det samme nå som før du fikk diabetes?

– Jeg kan spise det samme som før, bortsett fra sukkerdrikke. I begynnelsen trodde jeg at jeg ikke kunne ha sukkerspinn, og da ble jeg lei meg. Men så viste det seg at det er mest spinn, og lite sukker – så jeg kan ha det likevel. Så det spiste jeg på 17. mai!

– Er du fysisk aktiv?

– Jeg liker å slå hjul og spille kanonball i skolegården. Og så danser jeg ballett på fritiden. 

– Hva er det beste du har opplevd med diabetesen din?

– At jeg får lov til å være inne i friminuttene hvis jeg har vært lav. Noen ganger får jeg godteri av pappa hvis jeg er lav. Også er det gøy å handle kule vesker til pumpa på nettet. Jeg har syv stykker. Favoritten min er den med ballerinaer på.

– Hva er det verste du har opplevd med diabetesen din?

– At hvis jeg har vært lav, så sier læreren at jeg heller bør være inne og ikke gå ut og leke med vennene mine selv om vi har planlagt det.

– Hva motiverer deg?

– At folk skal behandle meg som før.

– Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

– Det dumt når noen misforstår og tror at jeg ikke kan ha det samme som de andre. Rett etter at jeg kom ut fra sykehuset, så var jeg i en bursdag. Da fikk jeg sukkerfri is og sukkerfritt godteri, mens de andre fikk vanlig godteri. Det ble jeg lei meg for, jeg følte at jeg ble behandlet annerledes enn de andre. Men nå har mamma forklart det til de andre foreldrene. I bursdager har jeg med en vekt slik at jeg kan veie godteriet og ha kontroll.

– Hvordan takler du diabetesen?

Mari smiler stort og gir tommelen opp: – Sånn som dette.