– Datteren min motiverer meg

– Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din? 

– Min diabetes begynte med LADA, som gjorde at jeg gradvis mistet insulinproduksjonen. Det gjorde det vanskelig å finne de riktige insulindosene. Det ble mye enklere å regulere etter at jeg fikk diagnosen diabetes type 1 i 2012. Nå har jeg fått mikroskopisk kolitt, som gjør at jeg må gå på kortison. Det gjør insulindoseringen vanskelig.

– Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?
– I perioder går det veldig opp og ned. Det kan være tungt fordi man ikke ser syk ut utenpå, samtidig som det kan være en fulltidsjobb å ta vare på seg selv. Jeg tror man får flere gode dager ved å tillate seg selv å ha de dårlige dagene. Da får man bare tenke at «i dag er det sånn – jeg får en bedre dag i morgen».

– Hvor åpen og synlig er du?
– Jeg har jobbet på Diabeteslinjen i mange år, og opplever at mange ringer om det psykiske. De kan være langt nede. Da forteller jeg at jeg også kan ha sånne dager. At man i perioder er helt nede i kjelleren, men så klarer man på en eller annen måte å mobilisere krefter til å komme seg opp igjen. De som ringer, føler ofte at de er helt alene om det, og da kan det være fint å dele.

– Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?
– Mat har blitt en utfordring etter at jeg fikk kolitt. Det man skal spise for kolitten er ikke bra for diabetesen og omvendt. De to sykdommene motsier hverandre. Da spiser jeg det jeg vil ha – og tar det som det kommer.

– Hva med fysisk aktivitet?
– Jeg er generelt mye aktiv, og liker blant annet godt å gå på ski. Det kan være utfordrende å regulere blodsukkeret hvis man trener tunge økter. Det jeg liker best, er å gå turer i fjellet. Kjæresten min bor i Lofoten, og fjellturene der er de beste for kropp og sinn.

– Hva er det beste du har opplevd?
– Jeg tok sykepleierutdannelsen da jeg var 35. Jeg tror det er en fordel å være sykepleier og ha kjent sykdom på kroppen selv. Det gjør at man kan relatere på en helt annen måte.

– Og det verste?
– Den gangen jeg var på kurs for å lære å bruke insulinpumpe. Jeg var veldig stressa, hadde lavt blodsukker og føling. Jeg fikk ikke med meg alt de sa om hvordan man skulle koble om og sette nytt slangesett. Da jeg kom hjem, klarte jeg å presse i meg 50 enheter hurtigvirkende insulin. Jeg bruker en døgndose på cirka 25 enheter, så det ble to døgndoser på en gang. Jeg satt på legevakta i mange timer, drakk cola og spiste brødskive med syltetøy.

– Hva motiverer deg?
– Det er nok hensynet til datteren min Carina på åtte år. Så lenge man har barn, så må man bare. Hun skal ha en mamma som er som andre mammaer. Hun er vant til å ta hensyn til meg, og vet at vi av og til må stoppe og ta en pause, enten det er på skitur eller på senteret. Det kan være slitsomt for henne, samtidig som det også skaper en empati hos henne.

– Hvordan takler du diabetesen?
– Jeg har alltid vært typen som planlegger. Men jo mer man planlegger, desto vanskeligere blir det. Jeg har vært nødt til å slippe opp litt, og bare la ting komme. Jeg kan ikke planlegge hverdagen min, jeg må bare ta én dag om gangen.