Trodde det var lungebetennelse

Med 35 år med diabetes type 1 på nakken uten en eneste komplikasjon, og uten noe hjertetrøbbel i nærmeste familie, kom beskjeden fra fastlegen hjemme i Kirkenes som det berømte lynet fra klar himmel: «Du har et hjerteinfarkt. Jeg må legge deg inn!».

På intensiven på Kirkenes sykehus ble hjerteavdelingen på UNN i Tromsø kontaktet med en gang, og det ble bestemt at Gunn skulle sendes dit med ambulansefly.

– De skulle ta nye prøver og stake meg opp, fikk jeg vite. Og jeg var ikke før oppi senga på UNN før jeg var koblet på med kabler overalt. De gikk inn i håndleddet og opp gjennom armen, og jeg fikk stent i to årer inn til hjertet, forteller den 62 år gamle organisasjonsmedarbeideren i LO Finnmark, litt imponert over hvor enkelt og effektivt det kunne gjøres.

Tok det rolig

Men at det var det hun skulle ende opp med da hun våknet og «ikke fikk puste» på hytta i Pasvikdalen? Såpass rolig tok hun det at hun satte seg i stresslessen i stua noen timer, fram til «gubben» våknet og fikk beskjed om at de nok burde reise til byen; hun følte seg litt dårlig.

Hjemme begynte Gunn å få vondt i brystet, såpass at hun tok noen Paracet. Skulle de dra til sykehuset? Nei, heller vente til dagen etter når kommunelegen var på jobb.

– Den mandagen måtte jeg gjøre klar papirer til to dager med møter i Alta, så jeg kom meg ikke til legen før på ettermiddagen. Hun ville ta en EKG; symptomene kunne tyde på at det hadde noe med hjertet å gjøre. Nei, slutt, sa jeg. Jeg har lungebetennelse. Men det ble EKG. Og beskjed om at hun ville skrive meg inn på sykehuset. Med en gang.

Sluttet å røyke

Når Gunn Rognmo Olsen ser tilbake på de dramatiske dagene i februar i fjor, ser hun at hun kanskje hadde noen tegn allerede i dagene før hun bråvåknet på hytta.

– Jeg hadde vært plaget med smerter i begge overarmene i noen dager. Så jeg tenkte at nå var det vel en ny senebetennelse på gang. Jeg var i bassenget, og det gikk helt fint. Jeg fikk massasje, men det hjalp ikke. Den dagen jeg kom meg til legen, hadde jeg vondt på yttersiden av halsen også. Det er visst et typisk tegn på hjerteinfarkt hos kvinner.

– Hvordan har det vært etterpå?

– Jeg ble jo satt på en del medisiner, blodfortynnende, blodtrykk, kolesterol ... Men jeg synes jeg ble andpusten av noen av medisinene, så jeg har skiftet litt og sluttet med den ene av dem. Og så har jeg sluttet å røyke. Jeg har jo røykt hele mitt liv, sluttet faktisk to dager før infarktet. Det er rart: På vei hjem fra Tromsø var flyet nedom flere steder på veien, og da det kom på folk som nettopp hadde røykt, brakk jeg meg av lukta, forteller Gunn Rognmo Olsen, som holder kroppen ved like med det hun kaller små-trimming.

– Jeg går på tur og er mye på hytta. Fisker. Men trening er jeg ikke noe flink til, og ikke noe glad i å gå på ski. Og så er jeg jo med på mye.

I dette «mye» inngår også vervet som fylkesleder for Diabetesforbundet, hvor hun har vært aktiv på ulike nivåer i en årrekke.