Fastlegen i Legegruppen Manglerud i Oslo er selv muslim og lever derfor i henhold til de forordningene som Koranen gir om blant annet ramadan.
– Jeg er tydelig og klar. Til pasientene mine med type 1 fraråder jeg på det sterkeste å faste, og det samme gjelder de med type 2 som bruker insulin, uansett hvilken insulintype de bruker; korttidsvirkende eller langtidsvirkende. Det kan godt hende de kommer seg gjennom fastemåneden noenlunde greit, men det blir så mye ustabilitet i blodsukkeret, og det har så stor påvirkning på kroppen, at jeg i utgangspunktet fraråder det. Også de som bruker noen av type 2-medikamentene i tablettform, anbefaler jeg å droppe fasten, blant annet på grunn av faren for dehydrering. Jeg sier til dem at jeg tror ikke Allah vil straffe dem på noen som helst måte.
– Det er vel det springende punktet her: Hva Koranen faktisk sier?
– Ja, og der er jeg også klar og tydelig. Har du en kronisk sykdom som krever det av medisinske grunner, er du fritatt fra forpliktelsen om å faste. Det sier jeg som både muslim og lege, sier han.
Til pasientene mine med type 1 fraråder jeg på det sterkeste å faste, og det samme gjelder de med type 2 som bruker insulin, uansett hvilken insulintype de bruker; korttidsvirkende eller langtidsvirkende.
Nadim Latif, lege
«Ikke syke nok»
Latifs foreldre flyttet til Norge fra Pakistan for ganske nøyaktig 50 år siden, og han er født og oppvokst i Oslo. Privat har han naturlig nok mest kontakt med det pakistanske miljøet, men som fastlege på Manglerud har han i tillegg pasienter fra blant annet Somalia, Bangladesh, Syria, Irak, Iran, Marokko, Egypt og Tyrkia.
I en av landets største allmennlegepraksiser, med rundt 2500 pasienter på listen, har rundt en firedel av pasientene hans muslimsk bakgrunn, som han uttrykker det. Og en liten prosent av disse igjen har diabetes, anslagsvis 40-50 pasienter totalt, de aller fleste med type 2.
– Diabetes er ikke en sykdom du merker på kroppen hvis ikke du har veldig lavt eller høyt blodsukker, i motsetning til for eksempel hjerte- og karsykdom, som gjerne er forbundet med brystsmerter. Derfor tror mange at de ikke er syke nok til å kunne fritas fra fasten. Og noen forstår rett og slett ikke konsekvensene av å la fasten gå foran diabetesen.
– Anbefalingene dine trosses, med andre ord?
– Ja, det hender det at de gjør. De tør ikke si det til meg direkte, men jeg skjønner det når jeg ser den første HbA1c-verdien etter ramadan. Da er den alltid forhøyet.
FASTLEGE: Bruker du insulin, faster du ikke, sier Nadim Latif.
Fråtses ved iftar
Høyere HbA1c ved faste? Nadim Latif forklarer:
– Det handler om iftar, som er kveldsmåltidet hver dag gjennom ramadan, etter solnedgang. Jeg ser at det fråtses i mat og drikke når fasten brytes, uten at det tenkes på kalorier eller karbohydrater. Én fersk daddel, som gjerne innleder iftar, inneholder alene 100 kalorier. Og når du ikke har spist på 17–20 timer, som det fort blir mellom soloppgang og solnedgang her i Norge, er det lett å spise flere dadler enn én. Så kommer resten av det store og innholdsrike måltidet på toppen. De får i seg mer kalorier på de to timene enn de normalt ville gjort på 24 timer.
– De går med andre ord til sengs med veldig høyt blodsukker?
– Ja, og mange står i tillegg opp før soloppgang for å fylle på for sikkerhets skyld, før den lange dagen med faste begynner. Og heller ikke da velger de grønnsaker, fiberrikt brød eller annen mat som virkelig ville hjulpet dem gjennom dagen. Jeg er engasjert og bruker av meg selv, og forsøker å bidra med denne kunnskapen i konsultasjonene. Noen ganger lykkes jeg, andre ganger ikke. Det har også hendt at jeg får høre at jeg er en dårlig muslim selv, når jeg gir sånne råd, forteller han.
«Alle skal dø»
Noen ganger går fastlegen også så langt at han «skremmer» pasienten, ikke for å skremme, men for å gi fakta, som han sier det. Han forteller om nyrebelastning og nyresykdom, om hjerte- og karsykdommer, stumme infarkt …
– «Alle skal dø», får jeg høre. Ja, det skal vi. Men vi trenger ikke lide oss gjennom smertefulle komplikasjoner før vi kommer dit!
Nadim Latif understreker at han ikke vil generalisere, at han verken kan eller vil kjemme alle sine muslimske pasienter over én kam, at mange av dem har et mer kunnskapsrikt og rasjonelt forhold til helsen sin enn andre. Men for alle med blant annet diabetes gjelder følgende, mener han, fra sitt skjæringspunkt mellom legevitenskap og religion:
Koranen – og også islamsk praksis – sier klart at du ikke er forpliktet til faste hvis du har en kronisk sykdom som gjør fasten skadelig eller farlig for deg.