Hjerte- og karhelsen må følges godt opp

• Les også: To årsaker til hjertesvikt

Professoren ved Rikshospitalet i Oslo er en av landets fremste og mest erfarne hjertespesialister, og han har mange kardiolog-kolleger med seg når han sier:

– Det vi fra hjertesiden ønsker oss, er at det er fokus ikke bare på blodsukkeret, og at det ikke bare ses på nyrer, nerver og øyne. Oppfølging av diabetessykdom må også innbefatte vurdering av hjertet, helst fra dag én. Det må ligge i bakhodet, og det må stilles spørsmål: Er det noe som peker fram mot hjerte- og karsykdom her? Én ting er å starte behandlingen når sykdommen manifesterer seg, en annen ting er å avdekke risiko og aktivt forebygge.

Tidligere og raskere

Gullestad viser til at det finnes god dokumentasjon på at arteriosklerose (åreforkalkning) utvikler seg både tidligere og raskere hos personer med diabetes enn hos personer uten diabetes. Arteriosklerose er den direkte årsaken til infarkter, ved at årene blir så trange at tilførselen av blod (og dermed oksygen) til hjertemuskulatur stopper opp.

– Vi vet at arteriosklerose er en viktig årsak til redusert livslengde hos personer med diabetes, både type 1 og type 2. Det har vært en betydelig forbedring de siste årene, og dødeligheten har gått ned, men like fullt regner vi med at personer med diabetes har to til fire ganger økt risiko for hendelser knyttet til arteriosklerose. Dette er det dessverre ikke mulig å se bort fra, sier han.

Avdekking, forebygging

Det er altså her tidlig avdekking og god forebygging kommer inn.

De viktigste stikkordene er risikofaktorer for utvikling av hjerte- og karsykdom. Noen lar seg ikke påvirke, påpeker Gullestad: arv/genetikk, kjønn og tidligere hjerteinfarkt. Andre er det derimot mulig å påvirke: blodtrykk, fettstoffer i blodet (lipider, bl.a. kolesterol), røyking, kosthold, fysisk aktivitet, betennelse og psyko-sosiale faktorer.

– Alle disse påvirkbare faktorene er lett å måle eller vurdere, men vi vet vi at det er veldig varierende praksis. Dessverre mangler vi en entydig markør for denne risikoen; en enkel blodprøve. Da må alle risikofaktorene i stedet inngå i betraktning. For hjertesvikt har vi en slik markør, men ikke for arteriosklerose, sier Gullestad, som også trekker fram en annen viktig grunn til å følge ekstra godt med:

Atypiske symptomer

Symptomene på angina pectoris og hjerteinfarkt hos personer med diabetes er gjerne atypiske, uten det klassiske bildet med tydelige smerter og trykk midt i brystet, eventuelt med stråling opp i skulderen og ut i armen, for noen også opp i halsen. Infarktene kan derimot være mer eller mindre «stumme» og ha det Gullestad kaller vage symptomer. De kan lett bli tolket som noe annet.

– Vi ser faktisk at mange med diabetes har hatt et infarkt eller flere uten å vite det selv. Og dessuten vet vi at kvinner har en tendens til å få vagere symptomer enn menn. Både den det gjelder og leger må bli flinkere til å tenke at «her er det et eller annet».

Mange ulike årsaker

Men hvorfor er det sånn? Hvorfor har personer med diabetes økt risiko, og hvorfor er symptomene vagere? 

Det første først:

– Mekanismen for økt risiko er ikke fullstendig kjent, men sannsynligvis har den sammenheng med mange ulike forhold både i og utenfor åreveggen, i tillegg til blodsukkeret i seg selv. Det vesentlige er – uansett årsak – å vite at diabetes er en selvstendig risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdom, sier Gullestad.

Opplæring

Hva så med de vage symptomene? Der er også professoren vagere. Han nevner sensoriske mekanismer, for noen også nevropati, som en årsak.

– I opplæringen må vi ha fokus på at de atypiske symptomene er noe vi må tenke på, spesielt fordi vi vet at det skjer så hyppig.

– Hva kan personen med diabetes selv gjøre, bortsett fra kanskje å kreve mer av legen sin?

– De må tenke på faktorer de selv kan gjøre noe med, det vil si unngå å røyke, ha et sunt kosthold, unngå overvekt og være fysisk aktiv. Vi vet at dette virker. Spesielt er det klart at fysisk aktivitet er gunstig. Vi anbefaler å kjøpe joggesko; det er kanskje noe av det mest effektive du kan gjøre i tillegg til å unngå røyk, svarer professor Lars Gullestad, som gjerne beroliger litt i den andre enden av et eventuelt dramatisk hendelsesforløp:

– I behandlingen av det akutte, der er vi blitt ekstremt gode. Vi har bygget ut logistikken veldig bra. Vi pleier å si at «tid er hjertemuskel», og det jobber vi ut fra.