Dagen etter at regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet fikk med seg Venstre på laget, gleder generalsekretær Bjørnar Allgot seg over flere punkter i den 84 sider lange regjeringserklæringen, der helse- og omsorgsdelen fyller åtte sider.

Aller best liker han punktene som handler om tilgang til nye medisiner og teknologiske hjelpemidler:

  • Legge til rette for at den medisinsk-teknologiske utviklingen og tilgangen på bedre analyseverktøy kan komme pasienter til gode, innenfor en rimelig ressursbruk, samtidig som den enkeltes rettigheter, personvern og helse ivaretas.
  • Ta nye legemidler raskere i bruk.
  • Effektivisere metodevurdering og beslutningsprosesser i helsetjenesten.
  • Innføre et hurtigløp for godkjenning av nye legemidler.

«Bare å sette i gang»

– «Effektivisering av metodevurdering og beslutningsprosesser» klinger spesielt godt i våre ører. Nå tar prosessene altfor lang tid, og vi står fast i byråkratiet. Norge er helt i bakleksa når det gjelder nye teknologiske hjelpemidler til egenbehandling av diabetes. Vi er selvsagt enig i at både kvalitet og pris skal vurderes, men når det går år ut og år inn før det tas en avgjørelse, er det ineffektivt og ikke minst pasientfiendtlig. Det er bare å sette i gang; vi har ingen tid å miste, sier Allgot.

Han viser spesielt til FGM-løsningen FreeStyle Libre:

– Dette har vært tema kontinuerlig siden 2014 og er det fortsatt.

Forskning

Et annet tema i helse- og omsorgsdelen av «Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre» er forskning.

To ganger er dette nevnt spesielt:

  • Styrke helseforskningen, særlig på kroniske sykdommer og utmattelsessykdommer.
  • Legge frem en handlingsplan for kliniske studier i Norge.

– Dette er positive målsetninger, men det gjenstår jo å se hva som kommer ut av det. Hvis det betyr at vi får flere norske kliniske studier, med norske pasienter og norske sykehus, er det bra. Erfaringen viser at avstanden da blir kortere fra ny kunnskap til ny praksis, sier Allgot.

Han krysser også av for «positivt» at det legges opp til å etablere «økonomiske insentiver som sikrer at sykehusene rapporterer fullverdige tall til kvalitetsregistre».

Hele landet

To større grep som berører diabetesområdet, nevnes i to andre punkter i regjeringserklæringen. Det første kommer aller øverst på listen under Spesialisthelsetjenesten:

  • Sikre trygge sykehus og gode helsetjenester uansett hvor i landet man bor.

– Dette er veldig viktig for personer med diabetes. Vi vet at ulikhetene fra helseregion til helseregion er der, og at de til dels er store. Dette gjelder både tilgang til nye hjelpemidler og ventetid, kommenterer Bjørnar Allgot.

Han biter seg også merke i et annet punkt i den ferske regjeringserklæringen:

  • Redusere belastningen av egenandelene ved å holde dem på et moderat nivå, samtidig som man forbedrer skjermingsordningene for kronisk syke.

– Hva som ligger i å forbedre skjermingsordningene for kronisk syke, vil forhåpentligvis vise seg. Men enten det er et differensiert egenandelstak, som vi har forslått i flere år, eller det betyr at flere helsetjenester for kronisk syke vil komme innunder egenandelsordningen, vil det uansett være positivt, sier han.