– God helse angår oss alle, og man forstår ikke betydningen før man begynner å skrante. Dere som er her i dag søker kunnskap, og det er veldig bra, sa ordfører i Oslo, Marianne Borgen til de rundt 200 frammøtte på Røde Kors-huset i sentrum i hovedstaden.
Det var Diabetesforbundet, Røde Kors og Sanitetskvinnene som hadde slått seg sammen for å bevisstgjøre innvandrerkvinnene på betydningen av å ta hensyn til diabetesen, og i dette tilfellet type 2 spesielt.
Høy diabetesforekomst blandt minoritetsgrupper
Forekomsten av diabetes 2 blant personer som opprinnelige kommer fra Sør- Asia og Afrika, er høyere enn den norske befolkningen for øvrig. Språkbarrierer og det at man er avhengig at å måtte være aktiv i sin egen behandling, kan føre til at denne gruppen ikke får den behandlingen de burde hatt.
Et av tilbudene denne dagen, var gratis øyebunnsfotografering. Personer med diabetes anbefales å gå jevnlig til kontroll hos øyelege for å unngå diabetes retinopati. Sju leger fra øyeavdeling på Ullevål universitetssykehus, sto klare til å fotografere de mange fremmøtte.
Aicha Abbad (68), opprinnelig fra Algerie, var rask med å stille seg i kø for øyebunnsfotografering, og var en av de første som ble fotografert etter at ordføreren hadde gjort det samme.
– Jeg har hatt diabetes type 2 i snart 20 år, og har sjekket øynene jevnlig, men nå har jeg hatt en operasjon for grå stær og synes jeg ser dårligere enn før. Det er veldig bra at alle her i dag kan få vite mer om diabetes, og at vi kan sjekke øynene våre, sa hun.
– Forandringene skjer uten at du merker det
Overlege ved øyeavdelingen, Dag Fosmark, var gledelig overrasket over hvor mange som hadde møtt opp på kvinnehelsedagen, og understreket viktigheten av å sjekke øynene jevnlig for å unngå diabetes retinopati:
– Forandringer i de små blodårene i øyet skjer gradvis uten at du merker det, og det kan være skadelig over tid. Om disse forandringene ikke oppdages tidlig nok, kan det i verste fall føre til blindhet. Å gå jevnlig til kontroll hos øyelege er derfor veldig viktig, slik at vi kan forebygge skade på øynene. Hver enkelt må sørge for å skaffe seg time hos øyelege så fort man har fått påvist type 2.
Også Morten Moe, forskningsleder ved øyeavdelingen på Ullevål, var til stede og vurderte øyebunnsfotografiet til hver enkelt. Han understreket også viktigheten av å være tidlig ute med øyebunnssjekk:
– Vi ser alt for ofte at de som kommer til oss på øyeavdelingen, kommer alt for sent. Det er derfor viktig for oss å drive folkeopplysning, og særlig til minoritetsgrupper som vi opplever at kan være vanskelig å få tak i tidlig nok. Vi jobber også med å få etablert en diabetes retinopati-screening, og har satt i gang en pilot på dette i samarbeid med norsk diabetikersenter. Vi ønsker et nasjonalt screeningprogram som vil kunne forebygge alvorlige skader på en helt annen måte enn det vi kan i dag, forteller han.
Resultater av øyebunnsfotograferingen:
- Av de 34 øyelegene rakk å fotografere, var det åtte kvinner som ikke hadde diabetes (de fleste av disse hadde forhøyet blodsukker), resten hadde diabetes type 2.
- To av de med diabetes fikk ikke gode nok bilder av for å kunne vurdere bildene.
- En av de uten diabetes hadde forandringer forenlig med diabetes.
- Av de 24 med diabetes og gode bilder, var det stort sett lite funn (som forventet). 19 av disse hadde ingen diabetesretinopati (kontroll 1-2 år) og fem hadde forandringer som tilsa kontroll innen seks måneder.
I en diabetespopulasjon er det ca 80 % som har ingen eller mild retinopati som trenger kontroller hver 1.-2.år. 20% har mer omfattende komplikasjoner.
Noen innvandrergrupper er særlig utsatt
Innvandrere med opprinnelse fra Sør-Asia og noen land i Afrika, har høyere risiko for type 2-diabetes (Rabanal, 2013). Disse får ofte type 2-diabetes i yngre alder enn det etniske nordmenn gjør.
En undersøkelse i bydelene Romsås og Furuset i Oslo viste at 14 prosent av mennene og 28 prosent av kvinnene i aldersgruppen 30-59 år fra Pakistan, India og Sri Lanka hadde kjent eller nyoppdaget diabetes, mot henholdsvis seks og tre prosent av dem med norsk bakgrunn (Jenum, 2005).
Kilde: Folkehelseinstituttet