Pass på føttene

Diabetes øker risikoen for både nerveskade (nevropati) og nedsatt blodsirkulasjon (ischemi) i beina. Med dette kan mange få nedsatt følsomhet, og noen opplever at sår ikke vil gro. Disse komplikasjonene kommer som oftest etter flere år med diabetes.

Men tar du godt vare på føttene og får god hjelp i tide dersom komplikasjoner oppstår, er det ingen grunn til bekymring.

Følg med

Det er viktig med jevnlig undersøkelse av beina for å forebygge skader på føttene, og personer med diabetes bør gå til en fotterapeut med diabetesfordypning minst en gang i året, mener fotterapeut Edel Olstad.

– Ved behandling vil terapeuten undersøke føttene for nevropati med et monofilament og kontrollere at blodsirkulasjonen er bra. I tillegg kan terapeuten avdekke om du har feilstillinger som gir belastninger som fører til sår, sier hun.

Fotterapeuter er viktig i forebygging av sår og infeksjoner på føttene. Blant annet skjærer de bort tykk hud og fjerner torner som ofte kommer av feilbelastninger. Disse avlastes med filt eller silikon. Åpne sprekker på hælene beskjæres slik at de gror, og man unngår at sårene tiltrekker seg bakterier, som igjen kan føre til betennelser. I tillegg stelles neglene slik at man unngår infeksjoner. Tjukke negler slipes ned, og nedgrodde negler rettes ut. Ved mistanke om sopp henvises det til lege for medisiner.

– En fotterapeut kan være til god hjelp. Men dersom det er betennelser i føttene, eller det er nevropatier som gir feilstillinger, skal vedkommende videresendes til lege, understreker Olstad.

Fottøy er viktig

I tillegg til jevnlig besøk hos en fotterapeut er det viktig at også fastlegen eller diabetessykepleieren undersøker føttene årlig, mener ortopediingeniør Jørund Fjærbu.
Dette er særlig viktig hvis du har sår på føttene.

– Fastlegen eller diabetessykepleieren kan hjelpe til med vanlig sårstell. I tillegg bør du få utført en diabetes-fotkontroll og få kyndig hjelp til å kontrollere at det ikke er skoene eller strømpene du bruker, som er årsaken til sårene. I så fall må disse byttes ut, sier han.

Generelt rådes alle med diabetes til å bruke sko som har myke innersåler og ikke lager trykkmerker på foten. En del skobutikker har ansatte som kan hjelpe til med dette, men du kan også søke råd hos en fotterapeut eller ortopediingeniør.

– I tilfeller der det ikke finnes vanlige sko som passer godt nok til føttene dine, eller ved nedsatt følsomhet i føttene, kan en ortopediingeniør bidra med tilpasninger som avlaster kritiske punkter, forklarer Fjærbu og legger til:

– En ortopediingeniør bør også kobles på ved behov for spesialstøpte myke fotsenger som gir bedre trykkfordeling under foten, eller ved behov for sko med ekstra stort volum og god passform. Noen komplikasjoner ved diabetes krever også at skoene har en spesiell rulle innebygd i yttersålene. Dette er tilpasninger vi kan gjøre for den enkelte.
Flere og flere sykehus har egne diabetesfot-team eller egen poliklinikk som behandler sår som ikke gror. Du kan kontakte sykehuset direkte for å få informasjon om henvisningsrutiner der du bor.

Lett og luftig

Har du ikke spesielle problemer med føttene, en såkalt risikofot, er det ikke behov for særskilte hensyn om sommeren. Men noen gode fotråd fra Olstad og Fjærbu kan det være lurt å ta med seg:

• Tørr, hard hud bør fjernes hos fotterapeut
• Bruk en fotkrem for å holde huden myk, selv om den blir tykkere. Du kan også bruke en fil av sandpapir en gang i uken – men ikke bruk en rasp.
• Klipp neglene rett over – ikke ned på – kantene.
• Har du fått påvist nevropati, må du ikke gå barbeint eller i åpne sandaler. Sand og stein kan gnage og lage sår uten at du merker det.
• Pass på å tørke deg godt mellom tærne, og undersøk føttene jevnlig for sprekker. 
• Blir du klam og svett på føttene, kan det være lurt å bruke sokker som absorberer fukt. Bytt gjerne både strømper og sko i løpet av dagen. Fotpudder kan også være til hjelp.
• Bruk luftige sko som kan reguleres hvis føttene hovner opp.
• Støttestrømper kan være til god hjelp på kjøreturer/reise.
• Gjør fotgymnastikk hver dag. 
• Har du tilpassede sko, kan en ortopediingeniør hjelpe deg å lage en litt luftigere variant.

Tilpasset fottøy

Ved behov for spesialtilpasset skotøy kan du få stønad fra NAV. Ortopediingeniør og fastlege kan sette deg i kontakt med en legespesialist som hjelper deg å søke om dette. Ventetiden for ortopedisk spesialtilpasset fottøy er ofte lang, men har du en risikofot, blir du prioritert ved de fleste ortopediske verkstedene.

Tilpasningstiden for sko varierer mye ettersom ferdigproduserte sko ofte også krever justering for å tilpasses føttene dine. Ortopedisk sydde sko som spesiallages fra bunnen av, tar oftest to–tre måneder.