Bangstad er medisinskfaglig ansvarlig ved Barnemedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål, og helt sentral i det norske fagmiljøet som jobber med barnediabetes.
Han liker veldig godt utviklingen han ser. Og, understreker han: Om ikke lenge vil mange med diabetes type 1 kunne ha en «ytre bukspyttkjertel». Industrien er rett rundt hjørnet med løsninger, slik også Roman Hovorka presenterte det på nasjonalt Diabetesforum i april.
– Men er det ikke problematisk at reglene ikke følges?
Ansvar og risiko
– Dette er todelt. Det er klart at foreldrene påtar seg et stort ansvar, noe også en jurist vil påpeke. Dette er noe foreldrene åpenbart er klar over; de vet om den potensielle risikoen.
Og så er det jo slik at vi som helsepersonell uansett er nødt til å forholde oss utelukkende til det utstyret som er godkjent.
Bangstad deltok nylig på møte i Gøteborg, der et av temaene nettopp var Closed Loop-systemer utviklet for barn av foreldre og andre. Det kom blant annet fram at Sahlgrenska Universitetssjukhuset ikke gir ut utstyr som kan brukes til å utvikle «egne» Closed Loop-systemer.
Det var også tydelig at enkelte andre svenske barneavdelinger hadde en annen og mer åpen tilnærming til hvordan denne utfordringen bør møtes, forteller han.
Samtykkekompetanse
Ett av temaene er barnas manglende samtykkekompetanse. I prinsippet kan myndighetene gripe inn hvis foreldre gir ikke-godkjente medisiner til barna sine, og det samme vil kunne gjelde for en kunstig bukspyttkjertel.
Men, understreker Hans Jacob Bangstad:
– Selv ikke de barnelegene som er mest skeptisk, vil mene at dette er på sin plass. Foreldrene har allerede påtatt seg et stort ansvar ved å administrere penner, pumper og målinger for barnet sitt. De er fullt på det rene med hvilket stort ansvar de har. Og det er veldig få – og kun de med høy kompetanse på området – som vil gå så langt som å lage en egen ytre bukspyttkjertel.