Dette gikk fram av oppsummeringen som Roman Hovorka, forskningssjef ved University of Cambridge i England, hadde under nasjonalt Diabetesforum på Gardermoen i slutten av april. Hovorka leder en avdeling med 15–16 fagpersoner med ulik bakgrunn: leger, sykepleiere, programmerere, dataanalytikere, statistikere … Hovedfokus er utvikling av en kunstig bukspyttkjertel.

– Industrien var opprinnelig skeptisk, og det ble jobbet mest i akademia. Men nå er flere hundre milliioner dollar sprøytet inn, og det jobbes langs flere linjer. Men konseptene er like: CGM, algoritmer og en pumpe som leverer insulin, eventuelt to når også glukagon er med, sa Hovorka til Diabetes før han hadde sin første av to identiske presentasjoner på nasjonalt Diabetesforum.

Han har selv bakgrunn som matematiker, men det var helsepersonell han snakket til. Først møtte han omtrent det som kan krype og gå av norske diabeteseksperter på et seminar, før han sto foran alle de mer enn 500 deltakerne i plenumsalen etterpå.

Utfordringer og terskler

Og budskapet var klart, dog uten klar tidshorisont: Fortsatt er det mange utfordringer som skal takles og terskler som skal krysses, men det kommer, det kommer…

– Rundt 2009-2010 skjedde det noe. Noen presset på, og vi fikk en mer pragmatisk tilnærming, som det er viktig å bygge videre på nå. Jeg tror vi kommer til å se ulike generasjoner av kunstig bukspyttkjertel. Innovasjon er nøkkelordet her, sa han til Diabetes.

En av grunnene til at utviklingen av kunstig bukspyttkjertel nå har skutt fart, mener Hovorka er den økte kvaliteten på sensorer, CGM-er. Sensoren er helt sentral, og den var lenge det han kaller et «limiting step».

– Ikke nå lenger. Dexcom G5 er for eksempel nede i en feilmargin på 9–10 prosent, og dette vil fortsette å bli bedre. Vi får også raskere insulin, nå med Fiasp. Den største utfordringen vil nok være tilførselen av insulinet. Kanylen er og blir et fremmedobjekt.

Åtte prosjekter

I presentasjonen sin ga Roman Hovorka en oversikt over de åtte utviklingsprosjektene. Fem av dem er altså kommersielt drevne:

  • Animas. Forutsigbare stopp av lavt blodsukker eller kontroll av hypo- og hyperglykemi, med en Dexcom CGM.
  • Bigfoot Biomedical. Hybrid Closed Loop, med bare insulin. Asante pumpe og Dexcom CGM. Bruk 24/7.
  • Inreda Diabetic. Fullt integrert Closed Loop med både insulin og glukagon. Bruk 24/7.
  • Medtronic. Hybrid Closed Loop, med bare insulin. Minimed 670G. Bruk 24/7.
  • Tandem. Forutsigbare stopp av lavt blodsukker eller basal Closed Loop.

Tre er universitetsdrevne – det siste ledet av Roman Hovorka selv:

  • Boston University, USA. Fullt integrert hybrid Closed Loop med både insulin og glukagon. Dexcom CGM. Bruk 24/7.
  • University of Virginia og TypeZero Technologies, USA. Hybrid Closed Loop med bare insulin. Dexcom, Roche og Tandem. Bruk om natten eller 24/7.
  • University of Cambridge, England. Hybrid Closed Loop med bare insulin. Abbott Navigator CGM, algoritme på PC og Abbott Florence pumpe. Bruk om natten eller 24/7.

– De studiene som er gjort, viser litt ulike resultater. Men det er planlagt flere store studier, og flere er allerede i gang, både i USA, Australia og Europa. De varierer fra 80 til 1500 deltakere og varer alt fra tre måneder til to år. De gjelder både barn, ungdom, voksne og nydiagnostiserte, viste en optimistisk og tålmodig Roman Hovorka til.